Slik gjør du hjerte- og lungeredning

– Det som er viktig er man generelt skal være forsiktig med å tenke at en gjenopplivingssituasjon er håpløs. Erfaring tilsier at det ofte kan være et misforhold mellom hva man tror og hvordan det faktisk går med pasienten, sier Trond Nordseth, overlege ved Klinikk for Anestesi og Intensivmedisin ved St.

LEGE: Trond Nordseth, overlege ved Klinikk for Anestesi og Intensivmedisin ved St. Olavs Hospital og styreleder i Norsk Resuscitasjonsråd. Foto: Privat

Olavs Hospital og styreleder i Norsk Resuscitasjonsråd.

Du vil aldri vite om du havner i en situasjon der du behøver å utføre hjerte- og lungeredning.

Her kan du lese de viktigste reglene for hjerte- og lungeredning. Men det aller beste er å være med på et kurs.

Les også: De første tegnene på hjertesykdom

HRL på voksne

Ifølge Helsenorge er det viktig at du kan iverksette livreddende tiltak så tidlig som mulig. Der og da er du det viktigste leddet i kjeden som redder liv.

Forkortelsen BLÅS er en huskeregel som kan brukes. Det står for:

• Bevissthet
  
• Luftveier
• Åndedrett
• Sirkulasjon

Trond Nordseth forklarer hva du skal gjøre dersom du finner en person som tilsynelatende er livløs:

• Ivareta egen sikkerhet før du går inn i situasjonen.
• Sjekk om personen er ved bevissthet. Dette gjøres ved å rope til og riste i personen.
• Er personen bevisstløs må man få varslet AMK. Rop, ring selv eller be andre om å ringe 113.
• Har personen frie luftveier? Sikre frie luftveier ved å strekke hodet lett bakover og løfte opp haken.
• Puster personen? Legg øret mot munn og nese og lytt etter du har åpnet luftveien. Hvis du ikke hører normale pustelyder i løpet av de første ti sekundene kan du med stor sannsynlighet anslå at pasienten har hjertestans.
• Mistanke om hjertestans? Start hjerte- og lungeredning. Kjenn midt på brystbeinet, legg den ene hånden over den andre. Trykk ca fem-seks centimeter. Dette gjøres 30 ganger før du gir to innblåsninger. Gjenta 30:2 fram til ambulanse er på plass. Frekvensen («takten») på brystkompresjonene skal være ca 100 per minutt.
• Er dere flere er det lurt å fordele oppgavene. Bytt etter cirka 2-3 minutter. Man blir sliten og da blir kvaliteten på kompresjonene dårligere.
• Er man på et offentlig sted, se etter hjertestartere. Disse er i stor grad automatisert og enkle å bruke. Skru på maskinen, koble til de medfølgende litt større klistrelappene (elektrodene) på brystet (anmerket på de hvor de skal klistres på) og maskinen vil veilede deg videre.

- Er man alene må man bare gjøre så godt man kan, sier Nordseth.

Foto: Norsk Resuscitasjonsråd

Hjerte- og lungeredning på barn

Ved hjerte- og lungeredning på barn anbefales de samme stegene som over, med noen unntak.

– Hos voksne er det ofte hjerteproblemer som er årsaken, men hos barn er det som regel for lite oksygen i blodet som har gjort at hjertet har stoppet. Det anbefales derfor å starte med fem innblåsninger før du gjør 30 kompresjoner og to innblåsninger, sier Nordseth. For helsepersonell er anbefalingen 15:2.

Naturlig nok skal man heller ikke trykke like langt ned som på et voksent menneske.

– Rundt fire-fem centimeter avhengig av barnets alder og størrelse. En tenåring kan for alle praktiske formål behandles som en voksen, sier Nordseth.

Les også: Førstehjelp ved føling

Norsk Resuscitasjonsråd

Antall kompresjoner og innblåsninger

Ser man tilbake i tiden har anbefalingene rundt hvordan hjerte- og lungeredning helst bør utføres variert. De siste store endringene kom i 2005, da det klare rådet ble 30 kompresjoner og to innblåsninger i stedenfor 15 kompresjoner og to innblåsninger.

- Etter dette har det ikke vært så store endringer. Det vi er mest opptatt av nå, og som det er stor enighet om, er at flest mulig læres opp i hjerte- og lungeredning, sier Nordseth.

Han forklarer at forskningsmiljøet ikke nødvendigvis er så opptatt av å endre retningslinjer lenger, men å gjøre dem så enkle som mulig slik at flest mulig lett kan læres opp slik at flest mulig med hjertestans får hjelp.

- Problemet er at det fortsatt en mange som ikke mottar HRL før ambulanse kommer. En undersøkelse fra Norsk Hjertestansregister viste at på landsbasis fikk cirka 78 prosent HLR før ambulansen kom fram. I internasjonal sammenheng er dette et høyt tall.

Nordseth forteller at han tror mangel på kunnskap om grunnleggende livreddning kan være medvirkende faktor til at 20-30 prosent ikke mottar hjerte- og lungeredning i Norge.

Les også: Førstehjelpsakene du bør ha på hytta

Diskusjon i fagmiljøet

Overlegen forteller at det har vært diskusjoner i fagmiljøet om man skal anbefale innblåsninger eller ikke ved hjerte-lungeredning, når man ikke er helsepersonell.

- Det er svært mange meninger om dette. Basert på vitenskapelige studier anbefaler vi i NRR primært at folk gjør innblåsninger hvis man har lært hvordan dette skal gjøres på kurs, sier Nordseth.

Grunnen til diskusjonen er, ifølge Nordseth:

- Hvis du ikke vet hvordan innblåsningene skal gjøres, er det en risiko for at du bruker for lang tid på å prøve ting du ikke kan. Hvis dette medfører at pasienten ikke får brystkompresjoner, stopper blodsirkulasjonen opp.

Det er en risiko for å blåse luft ned i magen.

Studier viser at det ofte kan gå bra med pasienter som bare har fått brystkompresjoner av legfolk før ambulansen kommer frem.

- Ved innblåsninger må man ha frie luftveier, holde for pasientens nese og blåse til brystkassen hever seg.

Les også: Førstehjelp ved brannskader

Hvor lenge skal du utføre HLR?

Det finnes utrolig mange ulike situasjoner, og anbefalingene er at du holder på med HRL til ambulansen kommer.

- Selvfølgelig kan du avslutte hvis du forstår at det er en håpløs situasjon, men da er det greit å avslutte i samråd med AMK. Hvis personen er nedkjølt skal man holde på helt til personen er varmet opp, sier Nordseth.

Å utføre hjerte- lungeredning kan være en traumatisk opplevelse, spesielt hvis du står personen nær.

- Det å gjenopplive et menneske gir inntrykk. Det knekker ribbein og det kan se ekkelt og guffent ut. Det er likevel viktig at man fortsetter å gjøre det man skal gjøre til man får hjelp, sier Nordseth.

Har du et spørsmål? Send inn ditt spørmål til en av våre leger.

Saken er først publisert på Lommelegen.no

Les også:

- Førstehjelp ved drukning