50 år siden Walt Disney gikk over i legendenes rekker:Arven etter Walt Disney

Walt Disney skapte utallige klassikere i løpet av sin eventyrlige karriere. Her er de viktigste. Se video.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Walt Disney etterlot seg et imperium som har vokst seg større enn noen gang. Men er vi kommet nærmere svaret på hvor skillet går mellom eventyronkelen og forretningsmannen?

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Walt Disney (1901-1966) blir av mange hyllet som det forrige århundrets største amerikaner, større enn John F. Kennedy, Mohammed Ali, Franklin D. Roosevelt og Elvis. Ingen annen har hatt like stor innflytelse på tegnefilmmediet, og han regnes som selve grunnleggeren av den moderne underholdningsindustrien.

– Alle har et forhold til Walt Disney. 50 år etter sin død er han en av verdens mest berømte menn, forteller Gunnar Strøm, Dosent i film og fjernsyn ved Høgskulen i Volda og selvutnevnt Disney-fan.

– Men allerede i dag tror jeg nok mange neppe vil kjenne ham igjen om de fikk se et bilde av ham. Det er jo ikke egentlig personen Walt Disney man har et forhold til, men varemerket som er oppkalt etter ham og som han grunnla. Disney kommer til å være kjent på samme måte om nye 50 år, men Walt Disney som person vil nok bli mindre og mindre betydningsfull.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nøye kalkulert image

Som de fleste andre norske barn, lærte journalist og mediekommentator Anders Giæver å lese av «Donald Duck & Co». I 2001 skrev han boken «Jakten på Onkel Walt – Fire nær-Disney opplevelser», der han innleder med å si at Disney gav den amerikanske drømmen en form og et innhold.

Walt Disney konsentrerte seg tidlig om produsentrollen. I tillegg til tegnefilmene produserte han også dokumentarfilmer, spillefilmer og fjernsynsprogrammer.
Walt Disney konsentrerte seg tidlig om produsentrollen. I tillegg til tegnefilmene produserte han også dokumentarfilmer, spillefilmer og fjernsynsprogrammer.

– Jeg vet ikke hvor mye dagens barn vokser opp med Walt Disney som noe annet enn en logo og Disneylandslottet som innleder filmene. Men for oss som er litt oppi årene var han en virkelig person, minnes han og fortsetter:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Da jeg var liten, var det han som innledet «Disneyland»-seriene og filmene. Vi så ham vandre rundt i Disneyland mens han snakket til oss. For meg var han var en veldig konkret person og jeg hadde et nesten onkel-aktig forhold til ham. Han fremstod som en snill, skøyeraktig og flink onkel som fikk Donald til å bli levende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men det var jo et nøye kalkulert image og Walt Disney selv var ingen utpreget tegner, snarere en dyktig rabler. Derimot var han først og fremst en teknologisk visjonær som så mulighetene i tegnefilmmediet og han var veldig god på å finne de folkene som klarte å sette hans visjoner ut i livet.

Les også: Ukjent Disney-film lå glemt i 87 år

(Saken fortsetter under video)

VIDEO: «Snehvit og de syv dvergene» (1937) er kjent for å være verdens første helaftens tegnefilm. Walt Disney ble tildelt en æresoscar, samt syv ministatuetter for «sin innovasjon innen det store nye underholdningfeltet».

Revolusjonerte tegnefilmmediet

Gunnar Strøm, som i 1998 skrev boken «Alt på grunn av ei lita mus», er krystallklar på at ingen har hatt større betydning enn Walt Disney når det kommer til den kommersielle tegnefilmen og animasjonsfilmindustrien.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det han gjorde, var å bringe animasjon opp på et mye mer seriøst og kunstnerisk nivå. Han var veldig ambisiøs og opptatt av teknologiske fremskritt. Hans nærmeste medarbeider, Ub Iwerks, var den som utviklet de tekniske nyvinningene. Bruken av storyboard og de viktigste prinsippene for hvordan en tegnefilmfigur skal bevege seg var andre nyvinninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Disney hentet inn kunstlærere som hadde tegneundervisning med animatørene, han perfeksjonerte det tekniske ved bruk av blant annet multiplan-kamera, og hvordan fortelle en engasjerende historie ved hjelp av tegnede figurer. «Blomster og trær» fra 1932 var den første skikkelige fargefilmen i filmhistorien.

– Alt som skjedde på 1930-tallet, var en oppvarming til «Snehvit og de syv dverger» i 1937. Disneys mål var å lage en helaftens tegnefilm, og mye av denne utviklingen skjedde i kortfilmserien som het «Silly Symphonies». Disse filmene hadde ikke faste karakterer og fortalte ofte ambisiøse historier bygget på musikkstykker. Den mest berømte av disse kortfilmene er «Tre små griser» fra 1933, der de tre grisene har hver sin personlighet. Dette var noe helt nytt i tegnefilmsammenheng, forklarer Strøm.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Disney stanser seddelpressen

(Saken fortsetter under)

Sangen «Who's Afraid of the Big Bad Wolf» i tegnefilmen om de tre små griser fra 1933, er en av Disneys mest velkjente sanger. Foto: Disney
Sangen «Who's Afraid of the Big Bad Wolf» i tegnefilmen om de tre små griser fra 1933, er en av Disneys mest velkjente sanger. Foto: Disney

Den snille keiseren

Stikk i strid med imaget som godmodig eventyrkonge, var Walt Disney ingen enkel mann å jobbe for. Han oppfattet seg selv som en omsorgsfull arbeidsgiver, men sparket alle som ba om lønnspålegg. Fagforeninger var strengt forbudt og han hadde vanskelig for å gi ros til de som fortjente det.

– Jeg kan godt forstå at Art Babbitt, som var mannen som skapte Langbein og senere ledet studiostreiken i 1941 der Disney mistet mange av sine beste medarbeidere, var sur over å se Disney ta all æren. Han står jo fremdeles i Guinness Rekordbok som den som har mottatt flest Oscar-statuetter, og det er jo ganske drøyt, mener Anders Giæver.

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under video)

VIDEO: I dette klippet fra 1954, vinner Walt Disney to Oscar tett på hverandre. Totalt ble han ropt opp fire ganger den kvelden. Legg forresten merke til hvordan lengden på takketalene har endret seg frem til i dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Som mange gründere følte Disney at filmene var hans personlige verk. Det var hans navn som sto øverst på plakaten og de ble finansiert med hans penger. Han så på seg selv som den snille keiseren som ville alles ve og vel så lenge alle gjorde som han sa.

– Så må det jo sies at en rekke dyktige kunstnere som sluttet i Disney-selskapet, deriblant Art Babbitt og Ub Iwerks, endte som midt på treet-animatører i andre studioer. Det senere arbeidet deres kan ikke sammenliknes med de fikk til under Disneys ledelse, fastslår Giæver.

Les også: Disneyland tar mer betalt fra tyske kunder

(Saken fortsetter under galleri)

Galleri: Her er noen av de mange som hjalp Walt Disney vokse seg stor

Walt hadde kanskje visjonene, men uten broren Roy Disneys uvurderlige innsats ville han aldri fått investorenes økonomiske midler til å oppfylle dem. Foto: NTB Scanpix

Var Onkel Walt jødehater?

I enkelte biografier fremstilles Disney som antisemitt, men han var knapt verre enn andre forretningsmenn på den tiden, skriver biograf Neal Gabler i mastodontbiografien «Walt Disney – Mannen og myten». Anders Giæver har aldri sett det har vært dokumentert.

Artikkelen fortsetter under annonsen
I en scene i «Tre små griser» fra 1933, kler Storeulv seg ut som jødisk dørselger. Foto: Disney
I en scene i «Tre små griser» fra 1933, kler Storeulv seg ut som jødisk dørselger. Foto: Disney

– Du kan se en antisemittisk karikatur i «De tre små griser» når Storeulv kler seg ut som jødisk dørselger. Men jødekritiske karikaturen var ikke noe som kun var forbeholdt nazistisk propaganda. Det var en type stereotypi som eksisterte på samme måte som at alle kinesere hadde stråhatt og kimono.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg synes det er vanskelig å se for meg at Walt Disney, som holdt til i Hollywood det meste av sin karriere og stadig gjorde forretninger med jøder, var antisemitt. Jeg tror han var altfor forretningsmotivert til å la noen ideologi komme i veien for det han prøvde å få til.

Likevel har jo mange den oppfatningen av ham i dag?

– Det er ikke dokumentert og dermed blir det bare en påstand. Urbane legender blir gjerne hengende, akkurat som historien om at han skal være fryst ned.

Les også: – Viktig å se gjennom filmen først

Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under video)

VIDEO: I dette «Family Guy»-klippet havner karakterene Stewie og Brian i et Disney-univers, på både godt og vondt.

Fra beundring til skjellsord

I kjølvannet av Walts bortgang i 1966, gikk det gradvis nedover med selskapet og tegnefilmene sviktet på det samme kinomarkedet der de et tiår tidligere hadde regjert. I skyggen av det politiske klimaet på 1970-tallet, ble «disneyfisering» et hyppig benyttet skjellsord, forteller Gunnar Strøm.

– Disney var symbolet på en ultrakapitalistisk tankegang og det var ikke særlig populært hos de fleste grupper på syttitallet. Disney ble også sett på som forflatende og feil kulturuttrykk for ungene. Tegneseriene ble sett ned på og det vakte oppsikt når man klarte å påpeke at språket i Donald-bladene var så bra som det var, minnes Strøm.

– I dag står det derimot langt på vei for kvalitet. Det gjelder jo naturligvis ikke alt, men jeg synes de langt på vei har klart å holde høy kvalitet på det de har gjort og det vet jeg de både er stolte av og bevisste på.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Julefilmene vi ikke klarer oss uten

(Saken fortsetter etter video)

VIDEO: Disney var perfeksjonist og jobbet hele tiden frem mot et realistisk tegnefilmuttrykk som toppet seg med «Bambi» i 1942.

Raseblanding, heltinner og homsepar

Anders Giæver synes det er imponerende at vi fremdeles kjenner figurene som ble skapt for 80-90 år siden. Han tror ganske små barn i verden i dag vet hvem Donald Duck og Mikke Mus er.

Foreløpig siste tilskudd til rekken av Disneys helaftens animerte spillefilmer, «Vaiana», har norsk kinopremiere 3. februar.
Foreløpig siste tilskudd til rekken av Disneys helaftens animerte spillefilmer, «Vaiana», har norsk kinopremiere 3. februar.

– For en uke siden var jeg på kino og så den nye animasjonsfilmen «Vaiana», og barna i salen var fulle av forventning. De hadde en idé om hvordan Disney skal være og det er vel det som er arven etter Walt Disney - at navnet Disney gir oss en gysende forventning om at vi skal få drømme oss ordentlig bort.

Enkelte kritikere mener Disney er gammeldags og reaksjonært. Men i forhold til mange av verdiene som presenteres i den kommersielle underholdningsindustrien, mener Giæver Disney har vært en foreganger i mange sammenhenger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– For eksempel fremstår karakterene Timon og Pumba helt klart som et homsepar i flere av oppfølgerfilmene til «Løvenes konge». Vi serveres stadig flere kvinnelige hovedroller og Disney har vært flinke når det kommer til mangfold.

– Dette med stadig å ta inn liberale og tolerante verdier i filmene, er i Walt Disneys egen ånd. Se bare på «Lady og Landsstrykeren» fra 1955. Det er jo er en historie om blandingsekteskap der rasehunden Lady forelsker seg i en kjøter. Filmen kom på en tid da segregering sto høyt på den amerikanske agendaen og antydninger om raseblanding var kontroversielt i seg selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Marilyn Monroe - ikonet som aldri går av moten

(Saken fortsetter etter video)

VIDEO: Spaghetti-scenen i «Lady og Landstrykeren» er ofte ansett som en av filmhistoriens mest romantiske øyeblikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ville gitt tommelen opp

En hardnakket Disney-myte går ut på at han ligger nedfrosset ned under attraksjonen «Pirates of the Caribbean» i Disneyland med tanke på senere gjenoppliving. Sett at det faktisk stemte, hva ville en opptint onkel Walt tenkt om dagens mektige Disney-konsern?

Walt Disney gav selv stemme til Mikke Mus frem til 1947. Mikke er sannsynligvis Disneys mest kjente figur og har en egen stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Walt Disney gav selv stemme til Mikke Mus frem til 1947. Mikke er sannsynligvis Disneys mest kjente figur og har en egen stjerne på Hollywood Walk of Fame.

– Han ville vært vanvittig imponert og begeistret over dagens animasjonsteknikk og digital animasjon. Jeg er sikker på at han ville satt i gang med å finne ut av hvordan de neste grensene for fantasiopplevelser kan overvinnes teknologisk, mener Giæver.

Gunnar Strøm trekker frem at Walt nok ville nikket anerkjennende til tankegangen rundt det å kjøpe opp og legge under seg andre selskaper og dermed favne rundt et videre felt av populærkulturen.

– Det er ikke vanskelig å se at det er i tråd med måten han selv tenkte på når han gikk fra korte tegnefilmer til langfilmer, realfilm, TV, fornøyelsespark, merkevareprodukter og så videre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I sin egen tid var Walt Disney avhengig av de andre store distributørene i Hollywood. I dag har Disney-selskapet selv overtatt den rollen og det er jo innenfor distribusjon at mye av makten ligger. Sånn sett er det en naturlig utvikling og jeg tror nok han ville være høvelig fornøyd og litt stolt.

Kanskje han til og med ville gitt litt ros?

– Nja, det skal vi ikke være så altfor sikre på, humrer Strøm.

VIDEO: Det som i stor grad holder Walt Disney levende her i Norge, er det årlige juleshowet på norsk og svensk TV. For julen er jo ikke den samme uten.

Les også: Jediisme er like stor religion i England som scientologi