Forsker: – Helt vilt det som skjer i Arktis

Artikkelen fortsetter under annonsen

Sjøisen i Barentshavet krympet i november, stikk i strid med hva som er normalt. Utbredelsen av sjøisen både i Arktis og Antarktis er den minste som noen gang er målt på denne tiden av året.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det viser målinger gjort av amerikanske National Snow and Ice Data Centre (NSIDC).

Med vinteren i anmarsj er det vanlig at havisen i Barentshavet begynner å fryse til igjen, men i år har det altså gått motsatt vei i det viktige havområdet nord for Norge. I det som normalt skal være en kald måned, krympet isen med 50.000 kvadratkilometer, et område på størrelse med Finnmark fylke.

Havisen i hele Arktis målte totalt 9,1 millioner kvadratkilometer i forrige måned, det minste gjennomsnittlige arealet i november siden satellittmålingene begynte på slutten av 1970-tallet.

– Det er helt vilt det som skjer der oppe. Det er ille, sier havforsker Jennifer Francis ved Rutgers University i USA.

Les også: Forskere bekymret over endringer i havisen

– Får trolig uvanlig vær

2016 har vært et dårlig år for havisen i nord, og november er den sjuende måneden der det settes minimumsrekord.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hovedårsaken til at isen minker, antas å være menneskeskapt global oppvarming. Temperaturen på kloden så langt i år er den høyeste som noen gang er målt, og fjorårets varmerekord blir høyst sannsynlig slått.

Tidligere er det påvist en sammenfall mellom isutviklingen i Barentshavet og ekstremvær lenger sør.

– Vi vil nesten helt sikkert oppleve uvanlige værhendelser denne vinteren, sier Francis.

Noen steder i Arktis var lufttemperaturen 10 grader høyere enn normalt i november, mens havtemperaturen var 4 grader over normalen. Det hindrer dannelsen av ny havis.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Varmere vann i Arktis

Ekstremt varmt på Svalbard

Isflak utenfor Svalbard i 2010. I november i år har havisen i Barentshavet minket i stedet for å vokse, slik den vanligvis gjør på denne tiden av året. Arkivfoto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix
Isflak utenfor Svalbard i 2010. I november i år har havisen i Barentshavet minket i stedet for å vokse, slik den vanligvis gjør på denne tiden av året. Arkivfoto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix

Arealet med sjøis i Arktis forrige måned var 800.000 kvadratkilometer mindre enn forrige minimumsrekord fra 2006. Forskjellen er et areal på størrelse med Norge og Sverige til sammen.

I fjordene på Svalbard pleier det å dannes is i begynnelsen av november. Men det skjedde ikke i år, påpeker NSIDC. Både temperaturer og nedbørsmengder på de norske øyene var «eksepsjonelt høye».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Én av årsakene var endringer i havstrømmer som bringer varmt og saltholdig vann inn i fjordene på Svalbard.

Også i Antarktis var det rekordlite sjøis i november. Her var utbredelsen 1 million kvadratkilometer mindre enn forrige rekord fra 1986.

Isbjørner

En studie som ble offentliggjort onsdag, bekrefter at den krympende havisen i Arktis er en trussel mot isbjørnene som lever der.

Det er 70 prosent risiko for at isbjørnbestanden vil bli redusert med mer enn 30 prosent i løpet av de neste 35 årene, ifølge studien. Perioden tilsvarer tre generasjoner for arten, som er klassifisert som «sårbar». Bestanden anslås i dag å bestå av rundt 16.000 dyr.

– Isbjørner er avhengige av havisen for de fleste aspekter av sitt livsløp, heter det i studien som er publisert i tidsskriftet «Biology Letters».

En av grunnene til at isen er viktig, er at bjørnene trenger den for å kunne jakte på sel. I åpen sjø klarer selene å svømme fra isbjørnene.

Les også: Når isen forsvinner