Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Norge havner på 38. plass blant 58 land som samlet står for 90 prosent av verdens klimautslipp, i den årlige rankingen Climate Change Performance Index 2017 (Indeks over gjennomføring av klimatiltak, ABC Nyheters oversettelse).
Det er ned fra 36. plass i fjorårets rapport.
Siden den blåblå regjeringen tiltrådte, har Norge falt fra 24. plass, som inngår i gruppa av middelmådige land, til å havne i gruppa for dårlige land, blant andre sammen med Kina.
Men den politiske ledelsen i Klima- og miljødepartementet blåser av rapporten:
– Dette virker mer som tilfeldig aktivisme enn seriøs forskning, kommenterer politisk rådgiver Jens Frølich Holte (H) til ABC Nyheter.
– Slike indekser er lett å sette sammen, men det store spørsmålet er jo om det gir oss nyttig informasjon, legger han til.
Frølich bedyrer at Norge har en offensiv klimapolitikk og allerede en nesten helt fossilfri strømproduksjon.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenUttalelsen om offensiv klimapolitikk kan sammenholdes med tall fra SSB, som viste at norske klimautslipp økte med 1,5 prosent i fjor. At norsk strømproduksjon hovedsakelig er produsert på vannkraft, har i mange år vært et faktum uavhengig av skiftende regjeringer og politikk.
– Vi scorer høyt på "klimapolitikk", men det er vektet lavt i undersøkelsen. Vi scorer i tillegg middels på "fornybar energi". Det er helt bakvendt, det er jo rimelig vanskelig å vokse videre fra 100 prosent, fortsetter Holte og legger til:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Jeg synes det er et enormt paradoks at land som er avhengig av kullkraft, og land uten nasjonale CO2-avgifter, kategoriseres som mer klimavennlige enn Norge. Det sier om det meste om denne indeksens relevans for klimadebatten.
Les også: Klimaminister Helgesen tror mer på EU enn Stortinget i klimapolitikken
Artikkelen fortsetter under annonsenCCPI-indeksen lages etter standardiserte kriterier av 300 klimaeksperter i mange land, og sammenfattes av den tyske tenketanken Germanwatch og klimanettverket CAN.
Kriteriene er ikke bare størrelsen av de årlige utslippene. De vektes med 30 prosent. Også utviklingen av klimautslippene (30 prosent), klimapolitikken (20 prosent), bruken av fornybar energi (10 prosent) og energieffektivitet (10 prosent) er med i vurderingen.
Frankrike, Sverige og Storbritannia topper lista på henholdsvis 4., 5. og 6. plass. På symbolsk vis står de tre øverste plassene tomme i indeksen som ble offentliggjort i dag under det pågående klimamøtet i FN-regi i Marrakesh, Marokko.
Germanwatch ser noen positive trender, men konstaterer at ingen av landene gjennomfører en politikk som kreves for å oppnå målet fra klimatoppmøtet i Paris om at temperaturen på kloden ikke skal stige mer enn 1,5-2,0 grader.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Venstre ber Solberg svare om klimakutt
– Jeg er skuffet over Norges innsats. Det er rett og slett flaut å være norsk på klimaforhandlingene, sier leder i Natur og Ungdom, Ingrid Skjoldvær fra Marrakesh i en kommentar til den nye rankingen.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Norge og Bulgaria er de eneste landene i Europa som har økt sine utslipp etter årtusenskiftet. Det nytter ikke å være «good-guy» på internasjonale toppmøter, når norske myndigheter ikke evner å gjøre det som trengs på hjemmebane, sier hun med klima- og miljøminister Vidar Helgesen som adressat.
Også moderorganisasjonen Norges Naturvernforbund rynker på nesa.
– Hovedgrunnen til at Norge kommer dårlig ut, er at utslippene fra oljeindustrien nesten har doblet seg siden 1990, sier leder Silje Lundberg.
– Vi kan ikke fortsette å la de som slipper ut mest, og som har aller mest penger, slippe unna strenge klimakrav, understreker hun.
Stor klimauro på Stortinget etter Trumps seier
Utvalg for grønn konkurransekraft overser «skitten» norsk vannkraft
Se rapportens vurdering av Norge her
Artikkelen er oppdatert med kommentarer
