TTIP-utredning fra NUPI:– Jordbruk blir ulønnsomt i Norge som følge av TTIP-avtale

Det går fram av en konsekvensanalyse av den omfattende TTIP-avtalen EU og USA forhandler om (se faktaboks), skrevet av Norsk institutt for bioøkonomi, Nibio.

Analysen ble lagt fram sammen med TTIP-utredningen Norsk utenrikspolitisk institutt, NUPI, overrakte til næringsminister Monica Mæland (H) onsdag formiddag.

Dersom EU og USA blir enige om en avtale og Norge tilpasser seg den, vil mye av importvernet norsk landbruk er avhengig av, bli fjernet.

Nibio tror bare en til tre prosent av de over 1300 produktene fra landbruket kan beholde noe av dagens tollsatser.

I så fall vil jordbruk, med unntak av noe melkeproduksjon, være ulønnsom i store deler av Norge, heter det i konsekvensanalysen.

Vil koste samfunnet 8,6 milliarder i året

Men - det går an å kompensere for dette slik at jordbruksproduksjonen opprettholdes likevel.

«Budsjettstøtten må økes med opptil 60 prosent om matproduksjonen skal opprettholdes på samme nivå som i referansebanen.», skriver forskerne Klaus Mittenzwei og Knut Øistad i sammendraget.

På årets statsbudsjett er det satt av 14,3 milliarder kroner til jordbruket. Dermed vil det koste det norske samfunnet 8,6 milliarder kroner i året å kompensere for TTIP på jordbruksområdet.

Nibio-forskerne har likevel kommet fram til at en slik endring vil gi det de kaller en positiv velferdseffekt for hele samfunnet - bortsett fra alle fellesgodene landbruket produserer, som forskerne ikke kan legge fram tall for.

Les også: TTIP-avtalen kan gi 1 prosent vekst og tap av suverenitet

Politikerne får bare ett tall

Velferdsveksten de omtaler, dreier seg om at maten kan importeres billigere enn norsk mat selges for i dag. Eller som det heter: «Konsumenter av matvarer forventes å tjene på en TTIP-avtale.»

Det mer enn oppveier bøndenes tap av inntekter. Derimot tallfester ikke modellen andre positive effekter av bøndenes arbeid, fellesgoder som at dyrket mark opprettholdes framfor at landet gror igjen, at Norge sikrer en nasjonal matforsyning med sikker mat for de samme konsumentene, skaper arbeidsplasser og bosetting og bidrar til miljø.

«Modellresultatene gir ikke grunnlag for en samfunnsøkonomisk analyse som omfatter fellesgoder i tillegg til monetær velferd.», som forskerne uttrykker det.

NUPI-direktør Ulf Sverdrup innledet med å si at beregningene som blir lagt fram, gir handlingsalternativer og skal være grunnlag for politiske beslutninger.

Men modellene gir beregninger bare for det de kaller økt forbrukervelferd i form av billigere mat fra utlandet. Prisen på at den samme forbrukeren vil leve i et land der kulturlandskap blir til buskas og skoger, ikke har noen nasjonal matsikkerhet og mattrygghet at sysselsetting og bosetting i distriktene går ned, får ikke politikerne målsatt.

– Ser du noen svakhet i å levere et redskap til politiske valg uten at kostnadene ved TTIP er tallfestet, Klaus Mittenzwei?

– Du har helt rett at modellen ikke tar hensyn til monetære verdier samfunnsgoder ved landbruk. Meg bekjent er dset ingen som har laget noen anslag over dem, svarer Nibio-forskeren på ABC Nyheters spørsmål.

Nibios beregninger bygger på historiske trender som viser synkende produksjon i Norge. Det fikk Norges Bondelags ekspert Hildegunn Gjengedal til å påpeke at Stortinget har vedtatt å øke norsk produksjon i takt med befolkningsveksten.

– Blir ikke tapet enda større da? spurte Gjengedal under presentasjonen i NUPIs lokaler.

– Våre framskrivninger bygger på historiske trender, ikke hva Stortinget ønsker, klargjorde forsker Klaus Mittenzwei.

Samtidig som Mittenzwei forutsatte nedgang i Oslo, var budskapet fra Nibios administrerende direktør Nils Vagstad på en internasjonal konferanse i India, at hovedutfordringen er å sikre økt matproduksjon til en voksende befolkning.

Les også: – TTIP gjør at Washington vil styre Norge

– Kan bytte landbruk mot fisk

NUPI har tidligere slått an liknende toner, blant annet ved hjelp av forskeren Ivar Gaasland, som siden 1990 har argumentert for at støtten til norsk landbruk bør fjernes.

Gaasland ble invitert til å bidra i boka «Interessekonflikter i norsk handelspolitikk» som NUPI på oppdrag fra sjømatnæringa produserte i oktober i fjor.

Der konkluderte seniorforsker Arne Melchior, som onsdag overrakte den nye utredningen til næringsministeren, med at Norge i internasjonale handelsforhandlinger kan tjene på å ofre norske landbruksinteresser mot at sjømateksporten får redusert toll.

NUPIs antakelse kom etter at verdien av norsk jordbruksimport ifølge Landbruksdirektoratet ble tredoblet, fra 17,3 til 53,1 milliarder kroner, fra 2000 til 2014.

I boka argumenterer førsteamanuensis i samfunnsøkonomi Ivar Gaasland likevel for at sjømat- og andre eksportnæringer rammes av norsk landbrukspolitikk, blant annet fordi krona styrkes av at landbruksimporten ikke er større.

NUPIs problematisering av sjømatnæringas eksportsituasjon skjer etter slike overskrifter de siste årene:

Rekordår for norsk sjømateksport i 2013

2014 ble et jubelår for norsk sjømateksport

Tidenes beste første halvår for norsk sjømateksport

NUPIs tanker om fisk mot landbruk følges opp av den liberalistiske tenketanken Civita.

Les også: Civita: – Åpne grensene, legg ned norsk landbruk

Agri Analyse: – TTIP ingen trussel

Landbrukets utredningsinstitutt Agri Analyse kom i 2015 fram til helt andre konklusjoner.

Ifølge deres rapport er Norge åpnere for import enn både EU og USA, trenger ikke TTIP-avtalen og vil heller ikke få problemer med fiskeeksporten.

– Civita gir et helt feil bilde. Potensielle tap for norsk fiskeeksport er minimale. Tapene for landbasert næringsmiddelindustri i Norge kan bli formidable, sa daglig leder i Agri Analyse, Christian Anton Smedshaug, til ABC Nyheter.

Les Nibios utredning her