Hjertesykdom – mer alvorlig hos kvinner?

8.500 hjertepasienter var med i studien som er utført av St.Olavs Hospital og NTNU. Foto: kupicoo/Istock.com
8.500 hjertepasienter var med i studien som er utført av St.Olavs Hospital og NTNU. Foto: kupicoo/Istock.com
Artikkelen fortsetter under annonsen

Kvinner lever i snitt lenger enn menn. Men med kvinner med hjerte- og karsykdom som gjennomgår åpen hjertekirurgi, er det annerledes.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

En studie med over 8.500 hjertekirurgiske pasienter ved St. Olavs Hospital viser at pasienter som gjennomgikk åpen hjertekirurgi levde like lenge, eller lenger enn, en gjennomsnittsnordmann de første syv årene etter operasjonen. Men blant kvinner, pasientgrupper under 70 år og pasienter som gjennomgikk aortaklaffekirurgi (AVR) var det færre som overlevde etter noen år.
– Å bli hjerteoperert i relativt «ung» alder betyr vanligvis at man har alvorlig hjerte- og karsykdom. Den lavere langtidsoverlevelsen blant yngre pasienter og kvinner, kan skyldes en mer aggressiv sykdom, forklarer Tone Bull Enger, lege og stipendiat ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer ved NTNU.

Overlevelsen etter hjertekirurgi er bedre hos eldre pasienter

Blant de eldre pasientene var overlevelsen derimot like høy som hos befolkningen generelt – hjerteopererte over 80 år hadde svært gode resultater:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Tone Bull Enger, lege og stipendiat ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer ved NTNU.
Tone Bull Enger, lege og stipendiat ved Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer ved NTNU.

– Dette kan selvfølgelig skyldes at kirurgene er selektive når man vurderer om en pasient er egnet til operasjon. Når en opererer en 85-åring er det snakk om en alvorlig syk pasient. Det som betyr mest for om operasjon er mulig er risikofaktorer og generell helsetilstand. De som egner seg for en hjerteoperasjon vil derfor kunne være ved generelt bedre helse totalt sett sammenliknet med landsgjennomsnittet for aldersgruppen.

Enger antyder derfor at alder alene ikke utelukker kirurgi, men at man må se på hvordan pasienten fungerer i dagliglivet sammen med samlet sykdomsbilde, og vurdere dette opp mot type operasjon. En totalvurdering vil alltid være nødvendig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Forskning: App kan brukes til å screene for hjerteflimmer

Flere prosedyrer øker risiko

Studien viser at overlevelsen blant bypass-pasientene var svært god, men hos pasienter som gjennomgikk andre eller flere prosedyrer samtidig, var overlevelsen lavere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er forventet at mer kompliserte inngrep har høyere risiko. Hjerte- og karsykdommer er kroniske, og hjørnesteinen for å redusere risikoen for død er forebygging. Tiltak for forebygging av videre sykdomsutvikling er svært standardisert i etterkant av bypass-operasjon. Flere studier har vist god effekt av lignende tiltak også etter andre prosedyrer, men det mangler faste retningslinjer og oppfølgingen er derved mer opp til den enkelte lege. Kanskje det kan være noe å vinne på å etablere fastere retningslinjer også for andre grupper, spekulerer Bull Enger.

Les også: Født med hjertet på utsiden av kroppen

Om studien

Studien tok utgangspunkt i 8.564 pasienter som gjennomgikk åpen hjertekirurgi fortløpende ved St. Olavs Hospital, Trondheim, fra 2000 og fram til 31.12.2014. Observert overlevelse over tid ble sammenliknet med forventet overlevelse i den norske befolkningen, matchet på kjønn, alder og kalenderår.

Forskningsprosjektet Cardiac Surgery Outcome Study (CaSOS) er et samarbeid mellom NTNU og St. Olavs Hospital i Trondheim.

Les også:

Bærbar ultralyd kan hjelpe ved hjertesvikt
Bildet som blotter infarktet
Data fra 30.000 kvinner kan berge liv

Saken er opprinnelig publisert på Gemini.no