Ny rekord: Regjeringen pøser på med oljekroner

Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen gir 6,5 milliarder kroner i skattelette og må hente ut over 225 milliarder kroner fra oljefondet for å få statsbudsjettet for neste år til å gå opp.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fakta om hovedtallene i forslag til statsbudsjett 2017

• Samlede utgifter på 1.301,1 milliarder kroner.

• Underliggende vekst på 1,7 prosent, eller drøyt 20 milliarder kroner. Den nominelle utgiftsveksten anslås til 4,1 prosent

• Oljepengebruken øker til 225,6 milliarder kroner.

• Uttaket av oljepenger tilsvarer 3 prosent av Statens pensjonsfond – Utland (oljefondet).

• Fondet ventes å ha en verdi på 7.671 milliarder kroner ved inngangen til 2017.

• Budsjettimpulsen, budsjettforslagets bidrag til veksten i norsk økonomi, anslås til 0,4 prosent.

• Regjeringen foreslår endringer i skatte- og avgiftsopplegget som vil medføre reduserte inntekter på 6,5 milliarder kroner.

Regjeringen foreslår å bruke 3 prosent av oljefondets verdi, og holder seg dermed godt innenfor handlingsregelens grense på 4 prosent, viser hovedtallene i forslaget til statsbudsjett for neste år. Ved å sprøyte hele 225,6 milliarder oljekroner inn i budsjettet øker finansminister Siv Jensen (Frp) og statsminister Erna Solberg (H) oljepengebruken med rundt 10 prosent fra inneværende budsjett.

– Fra sommeren 2015 falt oljeprisene med over 70 prosent, det er det mest alvorlige oljeprisfallet på 30 år. Flere har mistet jobben, mange er hardt rammet. Regjeringen tar utfordringene på arbeidsmarkedet på høyeste alvor, sa Jensen da hun redegjorde for regjeringens prioriteringer neste år under finanstalen i Stortinget.

Budsjettimpulsen – statsbudsjettets bidrag til veksten i norsk økonomi – er på 0,4 prosent. Regjeringen venter at den økonomiske veksten skal øke til 1,7 prosent for Fastlands-Norge neste år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Se hele finanstalen under:

6,5 milliarder i skattelette

Også i år blir det omfattende endringer i skatteopplegget og lettelser på flere områder – selv om regjeringen velger ikke å senke formuesbeskatningen, slik mange ventet. Bunnfradraget øker imidlertid fra 1,40 til 1,48 millioner kroner, hvilket i praksis vil bety en viss skattelette, for eksempel for boligeiere.

De samlede endringene i skatte- og avgiftsopplegget innebærer totalt 6.446 millioner i skattelette over statsbudsjettet for neste – såfremt det blir vedtatt slik regjeringen foreslår. Dermed blir de samlede skattelettene over fire år med Høyre/Frp-regjeringen 25 milliarder kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Selskapsskatten senkes videre til 24 prosent, og regjeringen innfører en egen skatt på finanstjenester som skal gi en beregnet skatteinngang på 1,8 milliarder kroner.

Grønt skifte

Samarbeidspartner Venstre var svært skuffet over det Jensen brakte til torgs da hun redegjorde for det såkalt grønne skatteskiftet – selv om finansministeren selv lovpriste forslagene til tiltak som skal fremme klimavennlig atferd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen foreslår å øke avgiftene på utslipp av klimagasser og på bruk av drivstoff med til sammen 1,6 milliarder kroner.

Bensin- og dieselavgiftene settes opp med henholdsvis 15 og 35 øre. De økte bilbruksavgiftene balanseres mot reduserte bilrelaterte avgifter på andre områder, slik at den samlede økonomiske belastningen på bileierne blir lavere neste år.

H og Frp vil trolig møte beskyldninger om at regjeringen ikke har overholdt avtalen som reddet den fra budsjettkrise i fjor, i budsjettforhandlingene med støttepartiene.

– Det er ikke mulig for Venstre å stemme for dette budsjettet. Det møter ikke utfordringene vi står overfor, sier Venstre-leder Trine Skei Grande

Milliarder til ledige

Jensen legger noe mer optimistiske prognoser til grunn for neste år, men understreket at det fortsatt er for tidlig å friskmelde økonomien. Derfor foreslår regjeringen en samlet tiltakspakke verdt 4 milliarder kroner til Sør- og Vestlandet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen anslår at arbeidsledigheten vil gå ned fra 4,7 til 4,6 prosent neste år. Samtidig anslås den registrerte ledigheten å holde seg stabil på 3,1 prosent.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Selv om det ser ut som om ledighetstoppen er nådd er det for tidlig å heise flagget. Vi må satse på å lage trygge jobber også neste år, sier Jensen.

Regjeringen foreslår å sette av 1,9 milliarder kroner på statsbudsjettet til økte forsvarsbevilgninger. Av dette skal 1,14 milliarder kroner gå til tiltak i langtidsplanene for Forsvaret i en fireårsperiode. 529 millioner kroner skal brukes til kjøp av nye kampfly og 154 millioner kroner skal dekke merutgifter til operasjoner i utlandet.

Regjeringen foreslår dessuten 33 milliarder kroner til vei og 21, milliarder til jernbane. Samferdselssatsingen øker med 4,4 prosent i budsjettet for neste år.