Norsk tilslutning til EUs klimapolitikk:Klimaminister Helgesen tror mer på EU enn Stortinget i klimapolitikken

– EUs system for klimakutt er mer forpliktende enn stortingsvedtak, fordi det følger med et sanksjonssystem, sier klima- og energiminister Vidar Helgesen (H) til ABC Nyheter.

Helgesen går nå langt i å hevde at klimavedtak i EU som Norge slutter seg til, er mer bindende og gir en akselerering av norsk klimapolitikk sammenliknet med beslutninger fattet av Stortinget.

Det var i en pressemelding om norsk tilslutning til EUs klimatiltak fram mot 2030, Helgesen kom med de lite påaktede påstandene.

Da hadde EU-kommisjonen kommet til at Norge må redusere sine utslipp fra sektorer som ikke omfattes av dagens klimakvotesystem, med 40 prosent innen 2030.

– Målet på 40 prosent vil bety en akselerering av norsk klimapolitikk, sa Helgesen - trass i at Stortinget allerede i mars 2015 hadde vedtatt et samlet kutt på nettopp 40 prosent fra 1990 til 2030.

Les også: Klimaministeren vil ikke ta kjøttmiddagen fra deg

«Mykje meir bindande»

Norges mål om 40 prosents kutt på 40 prosent er for lengst meldt inn til FN i kjølvannet av Paristoppmøtet som Norges forpliktelse.

Det har skjedd lenge før konklusjonene i det som kan bli langvarige forhandlinger mellom Norge og EU, foreligger. Det vil dreie seg om betingelsene for norsk tilslutning til EU-systemet for klimakutt i områder som transport, landbruk, bygninger og avfall.

Dette er sektorer som ikke er med i den eksisterende EU-ordningen med kjøp og salg av klimakvoter.

Helgesen understreket i pressmeldingen at Norges klimamål blir «mykje meir bindande» enn tidligere på grunn av tilslutning til EU-samarbeidet.

Han påpekte at det er viktig for norsk næringsliv å få forutsigbare rammevilkår for omlegging i en grønn retning.

– Er norske regjeringer og stortingsflertall upålitelige slik at næringslivet ikke får forutsigbarhet ved allerede fattede stortingsvedtak? Vi har jo klimaforlik og andre vedtatte mål.

– Det jeg har sagt, er at EUs mål er ambisiøst. For det andre er det mer systematisk. Det har med utslippsbudsjettet å gjøre. Det er mer forpliktende fordi det følger med et sanksjonssystem. Etter fem år skal man lage et midtveisregnskap. Hvis et land ikke følger skjemaet, pålegges de 8 prosents ekstra kuttforpliktelse, svarer Helgesen.

– Det er ikke dermed sagt at det ikke har vært politisk forpliktende mål i Norge, legger han til.

Les også kommentar: Klimaet kunne ikke vinne i Paris. Kampen var tapt hjemme

– Oppsiktvekkende at de trenger EU

– De vedtatte målene i Norge blir jo ikke oppfylt i praksis, viser det seg. Burde norsk næringsliv egentlig ha trodd på stortingsvedtatte klimamål opp gjennom tidene som forpliktende og forutsigbare?

– De globale målene har Norge innfridd gjennom kvotekjøp. De innenlandske målene har man ikke alltid nådd. Samtidig har industrien og landbruket klart å oppnå betydelige reduksjoner, sier Helgesen til det.

SVs partisekretær Kari Elisabeth Kaski, som har bakgrunn i miljøstiftelsen Zero, reagerer på uttalelsene fra Helgesen.

– Jeg mener det er oppsiktsvekkende at regjeringa og Høyre mener det er nødvendig å knytte seg opp til EU for å få gjennomført nasjonal klimapolitikk, sier Kaski til ABC Nyheter.

– De snakker om forutsigbarhet og klimamål for 2030. Men vi har et klimamål for 2020 som regjeringa ikke følger opp, anklager Kaski.

Hun viser til Klimaforliket i Stortinget, som innebærer at innenlandske utslipp i Norge skal ned til 44 millioner tonn innen 2020. I 2015 lå de på 53,9 millioner tonn.

Før hun ble statsminister, forsikret Høyre-leder Erna Solberg at klimaforliket skulle gjennomføres.

Les: Solberg vil kutte klimautslippene med en femtedel

– Betyr utsettelse av klimatiltak igjen

– Et viktig tilleggsmoment er at gjennom å melde Norge inn i EUs ordninger, frykter jeg at vi flytter den klimapolitiske debatten enda lenger unna folk flest og de folkevalgte. Klimapoliktikken kan bli mindre demokratisk forankra og mindre til stede i den norske debatten, sier Kari Elisabeth Kaski.

Hun tror at prosessen for norsk tilslutning til EUs tiltak i kvotefri sektor nok en gang utsetter klimapolitikk.

– I stedet for å iverksette klimatiltak, går vi i gang med en langsiktig forhandlingsprosess med EU, sier Kaski, som mener det er uriktig at samarbeidet med EU betyr skjerping av norske klimaambisjoner.

– Regjeringa ønsker å forhandle fram fleksibilitet som kan åpne for klimatiltak i utlandet. Det betyr en svekkelse. For vi går fra målet om å gjennomføre 100 prosent av kuttene i ikke-kvotepliktig sektor i Norge, til denne fleksibiliteten som skal åpne for å kjøpe tiltak i utlandet, sier hun.

Les også: Forsker: – Klimamål framstilles for positivt

Tapte år her og der

– Forhandlinger med EU kan gi mange tapte år, mener Kaski.

– Tapte år for klimatiltak kan vel også sies om åtte år med rødgrønn regjering?

– Det er jeg uenig i. Denne regjeringa har ikke lagt fram ett eneste stort klimainitiativ. Den rødgrønne gjorde det, sier Kaski og nevner blant annet satsing på elbiler og jernbane.

– Jeg kan ikke komme på noen ting fra denne regjeringa, som ikke Venstre har fått fram i forhandlinger, sier hun.

Det hører med til historien at en samlet energi- og miljøkomité i Stortinget i juni gikk inn for et enda mer ambisiøst mål, å gjøre Norge klimanøytralt innen 2030. Høyre og Frp betegnet det som et arbeidsuhell at de var med på det, og stemte imot til slutt.

Les også: Stortinget vil ha klimanøytralt Norge allerede i 2030