Kanskje du har lagt merke til at en dag på et helt nytt sted, virker som den varer mye lenger enn en vanlig hverdag i hjemlige trakter. Eller at en langhelg borte hjemmefra kan føles som en hel ferie. For ikke å snakke om hvordan det kan virke som man har vært borte i måneder, når man i virkeligheten har reist et par uker i eksotiske trakter og opplevd mange nye ting.
Selv om klokka på håndleddet tikker akkurat i samme tempo som vanlig, kan vår subjektive opplevelse av tid være en annen. Psykologer kaller dette «tidens subjektive utvidelse», skriver nettstedet Science of Us.
– Ensformighet kollapser tiden, det å oppleve noe nytt bretter den ut, skriver forfatter Joshua Foer i boken «Moonwalking with Einstein: The art and Science of Remembering Everything».
I en studie fra 2004 gjorde forskerne blant annet følgende eksperiment:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDeltagere ble plassert foran en dataskjerm som viste samme bilde mange ganger, og som viste et annet bilde langt sjeldnere. Det sjeldne bildet fikk deltagerne i tillegg se på i færre millisekunder før det forsvant. Deltagerne ble bedt om å oppgi hvorvidt de syntes det bildet de bare så av og til hadde vært tilgjengelig i en kortere eller lengre periode enn det mer vanlige bildet. I halvparten av tilfellene svarte deltagerne at de hadde fått se på bildet lengre enn det bildet de så stadig vekk. Dette mener forskerne demonstrerer subjektiv tidsopplevelse.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Så lang tid tar det før du nyter ferien
«Vår kropp er under stadig endring fra fødsel til død. Det samme gjelder vår opplevelse av tid. Alt vi opplever befinner seg i en tidsstrøm, som indirekte viser seg i alle slags forandringer rundt oss og i oss», har psykolog Marina Walle Jensen tidligere skrevet i en artikkel i Tidsskriftet for Norsk psykologforening som tar for seg subjektiv tidsopplevelse i forbindelse med terapeutisk arbeid.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Tid oppfattes ulikt av ulike mennesker og grupper, og det enkelte menneske vil oppleve ett øyeblikk i tiden som mer reelt enn et annet. Vår tidsopplevelse påvirker vår opplevelse av virkeligheten», heter det videre i artikkelen.
Les også: Ferie for oss er god tid
Walle Jensen siterer også fra diktet «Time's Paces», som ble popularisert av Guy Pentreath tidlig på 1900-tallet.
When I was a babe and wept and slept, Time crept;
When I was a boy and laughed and talked, Time walked.
Then when the years saw me a man, Time ran.
But as I older grew, Time flew.
Allerede i 1890 skrev den amerikanske psykologen William James noe om hvorfor årene virker kortere og kortere jo eldre vi blir, melder Science of Us. James' forklaring er at det vi oppfatter og minnene fra det vi gjør blir ensformige, i motsetning til tidligere i livet.
– I ungdommen kan vi ha en helt ny opplevelse, subjektiv eller objektiv, hver time av dagen. Fatteevnen er levende, hukommelsen er sterk, og våre minner fra den tiden, lik dem man får under rask og interessant reise, er intrikate, mange og varer lenge, skrev James.
Altså, når man opplever helt nye ting, for eksempel på reise til ukjente steder, vil man være mer oppmerksom og bli mer stimulert, dermed blir den subjektive opplevelsen at hver dag blir lenger.
