Anundsens grensegjerde snart på plass

Justisminister Anders Anundsen (Frp) under et besøk ved grensestasjonen på Storskog utenfor Kirkenes i fjor høst.
Justisminister Anders Anundsen (Frp) under et besøk ved grensestasjonen på Storskog utenfor Kirkenes i fjor høst. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Justisminister Anders Anundsens (Frp) beslutning om å bygge et grensegjerde mot Russland fikk hard medfart. Nå er de første spadetakene tatt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Venstre-leder Trine Skei Grande kalte det bortkastede penger, mens ordfører Rune Rafaelsen (Ap) i Sør-Varanger ikke ser behovet for et gjerde.

Men regjeringen mener det er avgjørende å styrke kontrollen etter at det kom 5.500 asylsøkere over den norsk-russiske grensen på Storskog i løpet av noen få uker i fjor høst.

– I dag er grensebeskyttelsen beskjeden. Vi ønsker å sikre grenseområdet bedre, som del av at grensestasjonen på Storskog moderniseres, sier justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) til NTB.

Han framholder at Norges rolle som vokter av Schengens yttergrense forplikter, og sier gjerdet reises i full forståelse med russiske myndigheter.

Fysisk kontroll

I dag er det i stor grad vassdrag og reingjerder som markerer den 196 kilometer lange grensen.

Det nye gjerdet blir totalt 200 meter langt og 3,5 meter høyt og strekker seg 100 meter ut i terrenget på hver side av den nye porten på selve grensestasjonen på Storskog. Justisdepartementet regner med at arbeidene er ferdige og at gjerde og port er på plass i midten av oktober.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hensikten med gjerdet er å styrke den fysiske overvåkingen og kontrollen av grensen, som er det europeiske grensesamarbeidet Schengens yttergrense.

Barrieren skal gjøre det enda mindre sannsynlig at personer krysser grensen ulovlig i terrenget, selv om dette bare skal ha skjedd ved ett enkelt tilfelle under fjorårets massive asyltilstrømming.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ser ikke behovet

De mange asylsøkerne som høsten 2015 kom over Storskog, ble en diplomatisk nøtt mellom Norge og Russland, men siden 29. november i fjor har strømmen stoppet helt opp.

Enkelte politikere og organisasjoner har pekt på at byggingen av gjerdet harmonerer dårlig med Norges selvbilde som en «humanitær supermakt». Det blir dessuten bygd på et tidspunkt hvor grensegjerder spretter opp i flere europeiske land.

– Vi ser ikke behovet for et gjerde. Det er altfor mange gjerder som bygges i Europa i dag, sier Sør-Varangers ordfører Rune Rafaelsen (Ap) til nyhetsbyrået Reuters.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han ser på grensegjerdet som et tilbakeskritt for folk-til-folk-samarbeidet mellom Norge og Russland i nord.

Les også: Ordfører skeptisk til nytt grensegjerde

– Negativt signal

Da trafikken av nordmenn og russere var på sitt mest intense over grensen, nærmet antall passerende seg 400.000 per år. Men en svakere rubel har ført til at noe færre krysser grensen.

Målet er at den nye grenseporten som nå også bygges, skal stå åpen, slik at nordmenn og russere som krysser grensen, ikke skal støte på hindringer.

– Gjerdet sender et svært negativt signal, også til Russland, fordi det sier «vi stoler ikke på dere», sier Linn Landro i organisasjonen Refugees Welcome.

Men norske myndigheter sier de har holdt tett kontakt med sine russiske motparter i prosessen med gjerdet, og dialogen beskrives som tillitsfull og åpen.

Grensekommissær Roger Jakobsen sier det ikke har vært noen protester fra Russland mot byggingen.

– Vi må ikke lage storm i et vannglass, sier han til Reuters.