Karsten Warholm gikk ned med flagget til topps

Han manglet 17 hundredeler på å ta seg videre til finalen etter å ha blitt nummer fire i sitt heat i semifinalen med 48,81.

– Jeg er ufattelig fornøyd med løpene mine her. Å bli nummer ti i dette selvskapet her i OL er helt sykt, sa han til NTB i intervjusonen. Han imponerte med norsk rekord og 48,49 i første runde søndag. Hadde han løpt like raskt tirsdag kveld, ville han vært finaleklar.

– Jeg hengte meg på kenyaneren (Haron Koech) ut fra start, men ble stiv mot slutten, sa han om semifinaleløpet.

Nå er sesongen over for Warholm fra Ulsteinvik, og det har vært en utrolig sesong for unggutten. Han begynte å satse på 400 meter hekk først i fjor, og i løpet av sesongen har han løpt tiden sin ned fra 51,07 til 48,48. Det skal egentlig ikke gå an.

Mye å gå på

Det Warholm mangler av erfaring, tar han igjen ved av hjelp av ungdommelig friskhet, noe han ikke minst fikk vist i Rio. I første runde hadde han den nest beste tiden, og han var ikke langt unna i semifinalen heller.

– Jeg har ufattelig mye mer å gå på. Jeg kjørte den første runden her som om det skulle vært en finale, for første runde var min scene. Mange vil si at tiendeplassen er kjip, men jeg ser det ikke slik, sa han smilende til de norske pressefolkene i intervjusonen.

Det var jamaicaneren Annsert Whyte som var raskest i semifinalen med 48,32. Han vant også første runde, noen hundredeler foran nordmannen.

– Er du bitter over tiendeplassen?

– For en som liker å vinne, er det alltid bittert å ha noen foran seg, smilte Warholm. Han ga uttrykk for at han mest av alt var veldig fornøyd.

Ingen tekniker

Han løp rent og godt, men innrømmet at han har mye å gå på. Som hekkeløper er han på ingen måte utlært.

– Jeg er ingen tekniker og løste løpet på min måte. Jeg passerte hekkene med riktig satsbein hele tiden, og nå tror jeg at det snart er på tide å legge vekk kallenavnet kråka, fleipet han.

Kallenavnet fikk han fordi hekkepasseringene, da han måtte bytte satsbein ved hekkepasseringene mot slutten av 400 meteren, gjorde at han flakset, ja, nettopp som ei kråke. Slik var det ikke i noen av OL-løpene.

– Jeg har mye å jobbe med når det gjelder teknikken, og dermed har jeg også mye å gå på, sa unggutten som også er en habil og god tikjemper.

– Jeg vil si at hele prosessen her i OL har vært lærerik, men hva det blir til fire år fram i tid, kan jeg ikke si noe om. Jeg holder alle dørene åpne før Tokyo-OL i 2020, om det blir langhekk eller tikamp, sa han.