Tyrkia-ekspert tror avtalen med EU ryker

– Dialogen har kollapset. Situasjonsforståelsen er helt ulik. Allerede i vår var inntrykket at avtalen aldri ville bli fulgt opp. Det er ikke blitt mindre etter kuppforsøket i Tyrkia, sier Parslow, til daglig førsteamanuensis ved Institutt for kulturstudier ved Universitetet i Oslo.

Han sier det er vanskelig å si noe sikkert om hva som kan bli konsekvensene av at avtalen ikke settes ut i livet. Men fra Hellas rapporteres det om en økning i antallet flyktninger og migranter etter kuppforsøket natt til 16. juli.

Les også: Flere tar sjøveien fra Tyrkia til Hellas etter kuppforsøket

Østerrike ber EU avslutte forhandlinger med Tyrkia

Erdogan anklager EU for avtalebrudd

Avviser krav

EUs krav om endret terrorlovgivning er blant det som kompliserer forholdet. Kravet går ut på at Tyrkia endrer sin definisjon av terrorisme slik at journalister og akademikere ikke risikerer å bli anklaget for brudd på landets terrorlover.

– EU står steilt på dette, men Tyrkia har nektet og landet er enda mindre villig til å endre lovgivningen nå – etter kuppforsøket, sier Parslow.

Tyrkia krever på sin side visumfrihet for tyrkere i EU i løpet av oktober.

– Hvis visumliberaliseringen ikke kommer på plass, blir vi tvunget til å distansere oss selv fra ordningen om retur av migranter og avtalen fra 18. mars, sa utenriksminister Mevlut Cavusoglu til Frankfurter Allgemeine Zeitung tidligere denne måneden.

Uaktuelt

Fra EU-hold avvises det tyrkiske kravet om snarlig visumfrihet.

– For å få visumfrihet må Tyrkia oppfylle vilkårene i avtalen, sa Sveriges statsminister Stefan Löfven til pressen under et besøk på Utøya lørdag. Han la til at utviklingen i Tyrkia de siste ukene er urovekkende og at landet beveger seg i «feil retning».

I tillegg til uenigheten om selve avtalen, er tonen skarp mellom Tyrkia og flere EU-land, som har kritisert deler av regimets respons på kuppforsøket. Østerrikes statsminister Christian Kern mener EU bør stanse medlemskapsforhandlingene under henvisning til at landets demokratiske praksis ikke lever opp til EUs krav.

Den tyrkiske utenriksministeren repliserte med å kalle Østerrike «den radikale rasismens hovedsete».

Flyktninger

Om forholdet er anspent og dårlig mellom Tyrkia og EU, synes isfronten å være over mellom Ankara og Moskva.

– Tonen er en helt annen nå mellom Erdogan og Putin. Putin var blant de første til å uttrykke sin støtte til Erdogan da kuppforsøket pågikk, sier Parslow.

Han mener det er flere forklaringer på hvorfor flyktningtilstrømmingen fra Tyrkia over Middelhavet til Hellas bremset opp.

– Innsatsen til den tyrkiske kystvakten har helt klart spilt en rolle, men at Østerrike og landene på Balkan har stengt den såkalte Balkan-ruten, har også vært viktig. Men at Erdogan så langt har vist en velvilje som han kan komme til å trekke tilbake, er sikkert. Det gir Tyrkia et viktig kort på hånden, sier Parslow.

– Hvis det stemmer at flyktningtilstrømmingen til Hellas øker, er det urovekkende, tilføyer han.

Den engelskspråklige greske avisen Greek Reporter skrev i forrige uke at det nå ankommer rundt hundre flyktninger og migranter om dagen, tre ganger så mange som i tiden før kuppforsøket. I hovedsak dreier det seg ikke om syrere, men først og fremst afghanere, pakistanere og mennesker fra ulike afrikanske land.