Febersyk og i dårlig form? Alt om influensa

Alt Text JOBB ELLER IKKE? Mange lurer på om de bør gå på jobb eller bli hjemme med influensa. Det kommer rett og slett an på hvor syk man er - og litt hva man jobber med.
Alt Text JOBB ELLER IKKE? Mange lurer på om de bør gå på jobb eller bli hjemme med influensa. Det kommer rett og slett an på hvor syk man er - og litt hva man jobber med. Foto: Colourbox
Artikkelen fortsetter under annonsen

Influensa er ikke livstruende for de fleste, men kan være farlig for noen grupper. Her er rådene fra legen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Influensa er en infeksjon forårsaket av influensavirus type A eller type B. Sykdommen opptrer i epidemier om vinteren. Epidemiene sprer seg fra land til land, og opp gjennom historien har det vært flere store verdensomspennende epidemier (pandemi).

Les også: Tørrhoste eller slimhoste? Hva kan det være symptom på?

Sesonginfluensa

Sesonginfluensa kommer hver vinter. Den skyldes virus som er litt forskjellige fra influensaviruset året før, man er derfor ikke fullt immun mot neste års influensa. De inndeles i influensa type A med undergrupper og influensa type B. Alvorlig sykdom forekommer sjelden utenom risikogruppene. Det viktigste tiltaket mot slik influensa er vaksinasjon av risikogruppene (se nedenfor).

I gjennomsnitt får en person sesonginfluensa hvert tiende år.

​Les også: Bronkitt kan utløses av forkjølelse

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

VIDEO: Slik kan du lage dine egne halsdrops

Pandemisk influensa

Pandemisk influensa er en verdensomspennende influensaepidemi som skyldes nye influensavirus som spres lett mellom mennesker og som befolkningen har liten immunitet mot. Pandemiske influensavirus kan oppstå i fugl eller gris. De mest kjente pandemiene er «spanskesyken» i 1918 og «asiasyken» i 1957. Spanskesyken rammet omtrent 500 millioner mennesker i verden, og nær 30 millioner døde. Epidemien i 2009-2010 skyldtes viruset A(H1N1), kjent som svineinfluensa. Dette viruset inngår nå som ett av de vanlige sesonginfluensavirusene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Fem ting du kan gjøre for å slippe unna influensaen

Inkubasjonstid

Tiden fra smitte til sykdommen bryter ut (inkubasjonstiden) er vanligvis 48 timer, men kan variere fra en til tre dager. Man er smittsom fra den dagen man får tegn til influensa til tre-fem dager etterpå.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Symtomer ved influensa

Symptomene begynner plutselig. Du får feber , hodepine og vondt i muskler og ledd. Tett nese, sår hals, hoste og sviende ubehag i brystkassa bak brystbeinet er også vanlig. Matlysten forsvinner, og noen får magesmerter og oppkast, særlig barn. Det er også noen (20%) av de som blir smittet som ikke får symptomer, men som likevel kan smitte andre.

På toppen av en influensainfeksjon kan man også få bakterieinfeksjoner, såkalt superinfeksjon, som kan gi lungebetennelse , ørebetennelse eller bihulebetennelse.

Les også: Trenger man sykemelding når man har influensa?

(Saken fortsetter under)

Når du får influensa, må du regne med å bli slått helt ut noen dager. Foto: Colourbox
Når du får influensa, må du regne med å bli slått helt ut noen dager. Foto: Colourbox

Pleie og behandling

  • Ro og hvile. Du bør ta det med ro, hvile godt og sove mye.
  • Febernedsettende medisin? Du trenger ikke ta febernedsettende medisin uten videre. Feberresponsen er en naturlig del av kroppens forsvar mot infeksjon. Feber i seg selv er sjelden farlig, og det er vanligvis ikke nødvendig å senke kroppstemperaturen før den er 40 grader. Høy feber kan imidlertid, særlig hos barn og eldre gjøre at man ikke klarer å få i seg væske, og det kan da være lurt å gi febernedsettende for å lindre plagene som feber gir. Dersom du er plaget av feberen og føler deg dårlig, bør du ha lite på deg og eventuelt ligge uten dyne. Reduser temperaturen i rommet. Hvis du har feber over 39-40° C og har det vondt kan febernedsettende tabletter, stikkpiller eller mikstur være nyttig. Ta for eksempel paracetamol.
  • Drikk nok. Hvis du har feber, trenger du å drikke mer enn ellers.
  • Pass godt på den som er syk hvis du er omsorgsperson. Mål feberen og kontroller med jevne mellomrom hvordan den syke har det. Pass på at pasienten drikker godt. Ring lege hvis du er i tvil om tilstanden.
  • Influensamedisin? Influensamedisinene Relenza og Tamiflu kan redusere tiden du er syk, men forutsetningen er at du begynner å ta dem tidlig nok. Tilhører du en risikogruppe bør du sette deg inn i rådene som er aktuelle for din gruppe.
  • Kontakt lege ved dårlig allmenntilstand, ved feber som varer lenge (f. eks. over en uke), ved feber som kommer tilbake etter først å ha gått tilbake og hvis du har mistanke om lungebetennelse (tung pust, smerter i brystkassen). Dette er særlig viktig hvis du er gammel, hvis du har nedsatt immunforsvar eller dersom du har en alvorlig hjerte-, kar- eller lungesykdom. Da kan du lett få lungebetennelse, og sykehusbehandling kan bli aktuelt. Barn kan lettere enn voksne bli dehydrerte, utmattet og gå tom for næringslagre ved sykdom som varer mer enn noen dager. Hos disse bør terskelen være lavere for å kontakte lege, dersom man er bekymret.
  • Behandling av plagsomme symptomer. Ved smerter kan det være aktuelt å bruke smertestillende medisin, for eksempel paracetamol. Ved tett nese kan du bruke nesedråper, og ved irriterende tørrhoste kan du ha nytte av hostesaft.

Les også: Når er du for syk til å gå på jobb?

Hvem bør vaksineres mot sesonginfluensa?

Influensa er vanligvis ikke en livstruende sykdom. Men for eldre personer, personer med nedsatt infeksjonsforsvar og personer med alvorlige hjerte-, kar- eller lungesykdommer kan influensa likevel være alvorlig. Vaksinen inneholder de influensavariantene som WHO (Verdens helseorganisasjon) anbefaler, og den gir beskyttelse hos 50-80 prosent av de vaksinerte. Beskyttelsen fra vaksinen avhenger av hvor god match det er mellom vaksinen og de sirkulerende virusene og alderen til pasienten. Vaksinen gir likevel betydelig redusert risiko for komplikasjoner.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(Saken fortsetter under)

Folkehelseinstituttet anbefaler folk som befinner seg i risikogrupper om å skynde seg til fastlegen for å få vaksine mot influensa. Foto: Gorm Kallestad (NTB scanpix)
Folkehelseinstituttet anbefaler folk som befinner seg i risikogrupper om å skynde seg til fastlegen for å få vaksine mot influensa. Foto: Gorm Kallestad (NTB scanpix)

Tilhører du en av disse gruppene anbefales vaksine mot influensa hver høst:

  • Gravide i 2. og 3. trimester. Gravide i 1. trimester som også har annen risiko kan vurderes av lege.
  • De som bor på sykehjem
  • De som er over 65 år
  • Dersom man har kronisk sykdom som diabetes type 1 og 2, kronisk lungesykdom (inkludert astma), kronisk nyre- eller leversvikt, kronisk hjerte- og karsykdom, kronisk nevrologisk sykdom, nedsatt immunforsvar, svært alvorlig fedme eller annen kronisk sykdom der lege vurderer at influensa vil utgjøre en alvorlig helserisiko.

Andre grupper hvor det også er anbefalt influensavaksine er helsepersonell med pasientkontakt, både for egen beskyttelse og for forhindring av videre smitte. Videre er det anbefalt hos de som bor i samme hus som immunsupprimerte og hos mennesker som regelmessig har kontakt med levende griser i sitt daglige virke.

Tilhører du noen av disse gruppene, kan du henvende deg til fastlegen din for å få vaksine til redusert pris.

Les også: Influensa hos gravide kan skade barnet

Hvem bør vaksineres mot pandemisk influensa?

Rådene for hvem som bør vaksineres mot pandemisk influensa vil vanligvis inneholde langt flere personer og grupper enn anbefalingene for vaksinering mot sesonginfluensa. Dette for å forsøke å demme opp for vidtrekkende konsekvenser av en ny, stor influensaepidemi. Vaksinering mot pandemisk influensa er først mulig når en vaksine er fremstilt og utprøvd, noe som vil ta flere måneder. Det vil nødvendigvis bli et kappløp med tiden. Hvem som er særlig utsatte grupper ved en pandemi, er avhengig av det nye virusets egenskaper, men personer med nedsatt infeksjonsforsvar og personer med hjerte- og lungesykdommer fra før vil uansett tilhøre en risikogruppe. Også andre hensyn kan komme i betraktning for vaksineråd, for eksempel vaksinering av viktig personell for å opprettholde drift av helsevesen, energiforsyning, sikkerhet osv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt (fhi.no), Norsk legemiddelhåndbok

Har du et helsespørsmål? Spør en lege eller legespesialist hos Lommelegen.no.

Les også:

Slik smitter gule stafylokokker

Dette er et flåttbitt

Her må du se opp for flått!

Kyssesyken (mononukleose)

Slik blir du IKKE smittet av HIV

Ønsker å innføre vaksine mot hepatitt B

Saken ble opprinnelig publisert på Lommelegen.no