Mislykket flyktningtiltak: – Dette lukter dårlig samfunnsøkonomi

Røde Kors medarbeidere på ankomstmottaket i Råde. Behovet for helsehjelp har vært enormt etter de store asylankomstene.
Røde Kors medarbeidere på ankomstmottaket i Råde. Behovet for helsehjelp har vært enormt etter de store asylankomstene. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

600 frivillige sto klare med helsehjelp til flyktninger. Kun én lege ble benyttet. Samtidig mener bare én av tre kommuner de har ressurser som ivaretar asylsøkeres helsetjenester godt nok, ifølge en undersøkelse.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vil du bidra som helsepersonell for asylsøkerne som kommer til Norge? s purte Helsedirektoratet det norske folk 18. november.

600 frivillige meldte seg. Omkring en tredjedel av disse var autorisert helsepersonell. En såkalt helsepersonellpool bestående av leger, sykepleiere og helsesøstre ble opprettet, klare til å bidra hos kommuner og på asylmottak.

Nå er helsepersonellpoolen lagt ned. Den ble aldri benyttet, ifølge et referat fra Justis- og beredskapdepartementet. Dette på tross av manglende kapasitet i kommunene. (Se faktaboks)

Referatet ABC Nyheter har fått innsyn i er fra et møte om oppfølgingen av flyktningsituasjonen og beredskapen 9. juni.

Reagerer sterkt på ubrukte ressurser

– Dette lukter dårlig sammfunnsøkonomi, sier prosjektleder i Selvhjelp for innvandrere (SEIF), Georg Schjerven Hansen, til ABC Nyheter.

Han reagerer sterkt på opplysningene om at personellet aldri ble brukt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Georg Schjerven Hansen i SEIF mener det lukter dårlig samfunnsøkonomi av regjeringens helsepool-fiasko. Foto: Privat
Georg Schjerven Hansen i SEIF mener det lukter dårlig samfunnsøkonomi av regjeringens helsepool-fiasko. Foto: Privat

– Vår erfaring er at helsetilbudet til asylsøkere har vært altfor dårlig i lang tid, og at det egentlig ikke har forandret seg noe voldsomt etter fjorårets høye ankomsttall. Systemet fungerer slik at mange av asylsøkerne vi er i kontakt med, i praksis ender opp med å være avhengige av helsehjelp fra frivillige tilbud, sier Schjerven Hansen, og fortsetter:

– Når jeg da hører at Helsedirektoratet har stablet en pool på beina bestående av 600 helsearbeidere, som ikke er benyttet og som nå legges ned, viser jo tydelig at myndighetene ikke å ønsker å gi asylsøkere nødvendig helsehjelp. Behovet er helt klart til stede, og disse ressursene kunne vært brukt til å gi bedre oppfølging og tilbud til asylsøkere som mest sannsynlig vil innvilges opphold, og slik behandling ville antakelig ha satt de behandlingstrengede i bedre stand til å lære seg norsk, komme i jobb når de en gang får sakene sine behandlet hos UDI.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

SEIF er en frivillig organisasjon som hjelper innvandrere med å tilegne seg nok informasjon til å løse egne problemer. I 2014 mottok de på landsbasis 15.500 henvendelser.

– Kommunene som aldri spurte

Anne Solsvik, fungerende avdelingsdirektør i Avdeling utdanning og personellplanlegging i Helsedirektoratet, sier til ABC Nyheter at 13 kommuner ba om å få tilsendt liste over helsepersonell fra helsepersonellpoolen.

Da Helsedirektoratet kontaktet disse 13 kommunene og spurte om de hadde hatt nytte av listene, viste det seg at kun én kommune hadde benyttet helsepersonell fra poolen.

Altså stemmer det ikke at ingen kommuner brukte helsepersonellpoolen, slik det fremgår av referatet, ifølge Solsvik. Ifølge avdelingsdirektøren brukte Hammerfest kommune en lege fra poolen.

– Helseministeren og Helse- og omsorgsdepartementet ga oss i oppdrag å opprette helsepersonellpoolen. Det var et forsøk på å være godt forberedt, men så sank tallene for ankomster, sier Solsvik til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vil du si at helsepersonellpoolen var et feilgrep?

– Nei, på den tiden hadde man scenarier om at det kunne komme mange flyktninger fremover. Kommunene har fått informasjon, men ikke valgt å benytte seg av tilbudet, forklarer Solsvik, som sier det ikke er brukt midler utover det de har til disposisjon fra før av:

– Vi har ikke brukt penger utenom det vi har til vanlige driftsmidler.

Les også: – Asylbarna får altfor dårlig oppfølging

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Utfordrende samarbeid

I det nevnte referatet fra Justis- og beredskapsdepartementet kommer det frem at Helsedirektoratet har gjennomført en egen undersøkelse, hvor de har sett på håndteringen av ankomstene i 2015, hvor flere forbedringspunkter er avdekket.

«Hdir presiserte at det til tider har vært utfordringer i samarbeidet med kommunene, og at helsekapasiteten på kommunesiden er viktig ved store ankomster», skriver justis- og beredskapsdepartementet i referatet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

UDI: Ikke klart å samordne godt nok

I UDI sin egenevaluering av flyktningsituasjonen i 2015 kommer det også frem svakheter i samarbeidet med Helsedirektoratet.

Et utydelig sektoransvar og utilstrekkelig kunnskapsnivå i UDI gjorde at vi tok ansvar for andre sektorers fagområder, særlig på helsemyndighetenes felt, skriver UDI og fortsetter:

UDI klarte ikke å samordne seg godt nok med Helsedirektoratet for å sikre at beboere i akuttinnkvarteringene fikk informasjon om og tilgang til helsetjenester.

KS: – Et feilgrep

Kommunesektorens interesse- og arbeidsorganisasjon (KS) mener helsepoolen var et feilgrep.

Helge Eide (Områdedirektør i KS) mener helsepoolen ikke var riktig grep. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
Helge Eide (Områdedirektør i KS) mener helsepoolen ikke var riktig grep. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Det har hele tiden vært kjent at poolen har vært til stede. Men spørsmålet er om helsepoolen er det rette redskapet. Det er først og fremst behov for kompetanse og erfaring. Det finnes ikke nødvendigvis så lett tilgjengelig, sier områdedirektør for interessepolitisk i KS, Helge Eide, til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Eide mener kommunenes uttrykk for mangel på kapasitet handler om spisskompetanse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Når kommunene svarer de mangler kapasitet handler det om at asylstrømmen førte med seg utfordrende helseområder som for eksempel traumeutfordringer, som krever kompetanse den alminnelige kommunen ikke har. Den spisskompetansen tror jeg ikke vi nødvendigvis finner hos de som melder seg frivillig. Spisskompetanse greier man ikke mobilisere på veldig kort varsel, sier Eide.

Etter det ABC Nyheter erfarer ble helsepoolen opprettet uten at kommunene og KS ble spurt. Det skal ha vært departementet som ba Helsedirektoratet sette igang poolen.

– Det er riktig at initiativet kom fra departementet sin side. I den situasjonen vi var i fjor så vi et akutt behov for å rekruttere flere folk, sier Eide.

Les også: Titalls asylbarn plukket opp av ukjente

Les også: Liten kontroll over letingen etter forsvunne asylbarn

Manglende kapasitet

I 2015 kom det mer enn 31.000 flyktninger til Norge, mot 11.000 i 2014. Det ga kommunene og Helsedirektoratet utfordringer.

I en egenevaluering av helsetilbudet til asylsøkere, trekkes kapasitet frem som en utfordring. Evalueringen ble publisert 4. juni.

  • Kun én av tre kommuner mener de i stor grad har ressurser til å ivareta helsetjenester til asylsøkerne. 53 prosent av kommunene mener de i noen grad har ressurser, mens 14 prosent mener de i liten grad har ressurser til å ivareta tilbudet til asylsøkerne.
  • 43 prosent av kommune i undersøkelsen har ikke har organisert helseteam rettet mot asylsøkere.
  • Én av fire kommuner gir ikke tilbud om helseundersøkelse innen tre måneder slik Helsedirektoratet oppfordrer til, ifølge Helsedirektoratet selv.

«For kommunene som ikke gir tilbud om helseundersøkelse innen 3 måneder, slik Helsedirektoratet anbefaler, skyldes det for det meste manglende kapasitet.» skriver Helsedirektoratet i evalueringen.