FÆRRE EU-BORGERE: I 2015 skrumpet EUs egen befolkning, her ved noen av dem på Grand Place i Brussel, for første gang i historien, melder Eurostat. Innvandring gir likevel en økning på 2 millioner.
Nye tall fra Eurostat:For første gang skrumper EUs innfødte befolkning
I 2015 ble det for første gang født færre barn enn antall døde i EU. Men folketallet stiger på grunn av innvandring, melder EUs statistiske byrå Eurostat.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
EUs befolkning passerte 1. januar 2016 510,1 millioner, mot 508,3 millioner året før - trass i at det i 2015 døde flere EU-borgere enn det ble født.
Det ble befolkningsvekst i 17 EU-land og -nedgang i 11. Størst vekst noterte Luxembourg (2,33 prosent) mens Litauen står for det største fallet (minus 1,13 prosent).
Alt i alt vokste EUs befolkning med nesten to millioner i 2015 som følge av innvandring.
Historisk skifte for EU
Det ble født 5.091.300 barn og registrert 5.226.500 dødsfall i de 28 EU-landene i fjor. Nedgangen ble dermed 135.300 personer. Hardest gikk det utover Bulgaria, der det bare ble født 60 prosent av antall dødsfall (66.000 mot 110.100), viser oversikten fra Eurostat.
I motsatt ende av skalaen finner vi Irland, der det ble født over dobbelt så mange babyer, som det var døde (65.900 mot 30.000).
Dette betyr at EU for første gang i sin eksistens registrerer en negativ naturlig endring av sin befolkning, skriver Eurostat.
I alle EFTA-landene Norge, Island, Liechtenstein og Sveits, er det positive tall for befolkningsveksten, også når innvandring blir holdt utenfor.
Les også: EU raser fra 1. til 3.-plass i verden
Dårlige tider gir færre barn
– Befolkningsutviklingen i EU-landene har vippet rundt det kritiske punktet i lenger tid. At det for første er færre fødsler enn dødsfall, er resultatet av en langvarig trend, sier forskningssjef Trude Lappegård i Statistisk sentralbyrå SSB til ABC Nyheter.
– Hva kan være grunner til denne utviklingen?
– Det er mange grunner til hvorfor folk velger å få barn, eller å ikke få. Én faktor som er viktig, er gode økonomiske rammebetingelser. Det har jo vært lange perioder med dårlige økonomiske tider, med mange unge som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet, sier Lappegård, som blant annet forsker på familiedynamikk, fertilitetsvalg og familiepolitikk.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Uten penger får man kanskje ikke bolig og kommer ikke i gang med voksenlivet, legger hun til.
– Når man ser på landene med lav fruktbarhet, er det land som ikke har de beste familiepolitiske ordninger, og har hatt tøffe tider med dårlig økonomi, påpeker Lappegård.
En annen ting hun påpeker som faktor, er hva som skjer når du får et barn: Familiepolitiske ordninger i et land og spørsmålet om rettigheter til å være borte ved en fødsel. Får man betalt, eller blir det en stor økonomisk belastning å være borte fra jobben?
Les også: IMF: Brexit svekker vekst i eurosonen fra 1,6 til 1,4 prosent