Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Agenda 2030 - FNs 17 bærekraftsmål
(Kilde: Forum for Utvikling og Miljø)
Ikke mindre enn statsminister Erna Solberg, utenriksminister Børge Brende og klima- og miljøminister Vidar Helgesen la tirsdag frem første norske rapport om oppfølging av FNs nye, store mål:
De 17 målsettingene for bærekraftig utvikling som skal være oppfylt innen 2030, Agenda 2030.
Det skjer bare fire dager etter at regjeringen la frem en annen rapport med bærekraft i navnet - «Kampkraft og bærekraft».
Der legger de opp til å bruke 165 milliarder kroner mer til militære formål de neste 20 årene. Da er vi fortsatt et godt stykke unna målet Norge og de øvrige medlemslandene har forpliktet seg til i Nato om enda mer til opprustning - nemlig 2 prosent av brutto nasjonalprodukt, BNP.
På seminaret der bærekraftrapporten ble presentert, påpekte samtidig sametingspresident Aili Keskitalo (NSR) på en videooverføring, at Norge på grunn av flyktningsituasjonen har kuttet sine bevilgninger til folkelige organisasjoner som jobber for de 17 FN-målene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Stoltenberg roser norsk forsvarsplan
– I hvilken retning påvirker Norges og Natos mål om å øke innsatsen til militære formål til 2 prosent av BNP, de 17 bærekraftsmålene i Agenda 2030?
– Forsvaret vårt er viktig for å ta vare på vår egen fred og sikkerhet fremover. Avskrekking og balanse har vært en viktig årsak til fred i lang tid, svarer Erna Solberg til ABC Nyheter.
Sammen med Ghanas president John Mahama leder statsminister Erna Solberg FNs generalsekretærs pådrivergruppe for bærekraftsmålene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Har spørsmålet om militarisering og opprustning i verden vært tema i den pådrivergruppa i FN du er med på å lede?
– Nei, det har det ikke. Men det er klart at krig og konflikt er oppe som et problem kontinuerlig, fordi så mange av fattigdomsutfordringene våre blir konsentrert mye på krig og konflikt, sier Solberg.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Eriksen Søreide lover forsvarsinvesteringer
– Der du har krig og uro i lang tid, får du ikke levert utdanning og helsestell som er godt nok, og du får fremvekst av sykdommer vi har klart å bekjempe i lang tid. Alt dette kommer i bakgrunnen, fortsetter statsministeren.
– Noen vil hevde at økt krigsinnsats heller ikke fremmer freden?
– Det er slik at i noen situasjoner må du skape sikkerhet for å komme frem med hjelp, også. Uten det vil jo de som satser på vold og terror vinne, hele tiden, svarer Solberg.
– Da må du ha en agenda som sørger for sikkerhet rundt leveranser av nødhjelp. Ellers vil bare de landene eller organisasjonene som ikke har en agenda for fred og sikkerhet, men en agenda for fundamentalisme og ekstremisme, vinne.
Andre kilder regner med at Nato-opprustning ikke bare skjer på grunn av kampen mot islamistiske terrorister, men også av hensyn til Russland.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Steinmeier advarer NATO mot å drive sabelrasling
– Bærekraftsmålene dreier seg om vår felles eksistens her på jordkloden, sa Erna Solberg da hun og ministerkollegene hennes la frem den norske rapporten i Norads lokaler.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun påpekte at 193 statssjefer i FN i september 2015 faktisk ble enige om målene, og nå er forpliktet til å følge dem innenlands.
Tidligere har FN hatt sine 1000-årsmål. Det var en agenda for utvikling i utviklingslandene.
– Med disse bærekraftsmålene har vi fått en utviklingsagenda for alle land, understreket hun.
– Vi er i en tid hvor felles internasjonale løsninger er under press. Også i vår del av verden har vi krefter som ønsker å splitte fremfor å samle, sa Erna Solberg.
– Ligger det i den uttalelsen at kreftene som jobber for britisk utmelding av EU, Brexit, motvirker bærekraftsmålene?
Artikkelen fortsetter under annonsen– De som jobber for Brexit i Stortbritannia, har mange ulike agendaer. Men det er klart at det krever mer overnasjonalitet, mer internasjonalt samarbeid for å løse disse problemene, sier Solberg til ABC Nyheter.
– Og et EU som blir opptatt av hvordan de håndtere en britisk utmelding og blir innadvendte i lang tid, vil bidra til at det blir vanskeligere å nå de disse internasjonale målene, sier statsminister Solberg.
Storbritannia skal som kjent avholde en folkeavstemning om å bli eller forlate EU, 23. juni.
Les også: Borten Moe mener brexit vil bety slutten for EØS-avtalen
Les om Norges oppfølging av FNs bærekraftsmål hos regjeringen
