Mangelfull utdanning av innvandrerbarn vil koste samfunnet dyrt

Gjennom to studier denne våren har Kunnskapsdepartementet forsøkt å tallfeste hva det vil koste samfunnet dersom skolene ikke klarer å gi barn med innvandrerbakgrunn en god nok utdanning.

– Grunnen til at jeg er opptatt av dette, er at vi vet det er et skille i norsk skole basert på hvor du eller foreldrene dine er født. Barn med innvandrerbakgrunn gjør det som gruppe statistisk sett svakere på skolen enn barn fra den øvrige befolkningen. Dette bryter med hele utgangspunktet om at skolen skal utligne forskjellene mellom elevene, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til NTB.

Anslag

Det er selskapet Samfunnsøkonomisk analyse som har gjort beregningene for departementet.

Tidligere i år anslo de at det vil koste samfunnet 27 milliarder kroner dersom de mindreårige flyktningene som kom til Norge i fjor, får mangelfull skolegang. Regnestykket var basert på at 7.000 av dem får bli.

Nå har de beregnet hva de vil koste dersom alle barn i Norge med innvandrerbakgrunn ikke får tilstrekkelig utdanning. Anslaget viser at det vil koste 2,6 millioner 2015-kroner per individ.

I dag er det totalt 96.000 barn med innvandrerbakgrunn i alderen 6-15 år i Norge.

I rapporten defineres mangelfull utdanning som en utdanning som ikke gir barn med innvandrerbakgrunn «de samme kompetansemessige forutsetningene til å delta i videre utdanning, arbeidsliv og øvrig samfunnsliv som de øvrige barn og unge får».

Økende gap

Regnestykket er basert på en forutsetning om at 80 prosent av gruppen vil komme i arbeid, men få lavere lønn enn gjennomsnittet, og at hele 20 prosent ikke vil komme i arbeid.

Det vil ha negativ betydning for personens inntektsgrunnlag, psykiske helse og livskvalitet. Det betyr et produksjonstap for samfunnet og økte offentlige utgifter til trygder, stønader og helsetjenester. En svak tilknytning til arbeidslivet er også forbundet med kriminalitet, lavere produktivitet og deltakelse på ulike samfunnsarenaer, står det i rapporten.

– Vi får nå flere barn med innvandrerbakgrunn i norsk skole. Hvis denne skjevheten fortsetter, så betyr det at vi hvert eneste år vil øke gapet mellom majoritets- og minoritetsbefolkning, og det er ikke holdbart, sier Isaksen.

Han sier rapporten dokumenterer hvor viktig skolen er for både arbeidsdeltakelse, sosialpolitikk, integrering og bekjempelse av kriminalitet.

Løfte alle skoler

I rapporten anslås ekstrakostnaden ved å gi barn med innvandrerbakgrunn tilstrekkelig utdanning til 21.000 kroner årlig per barn, men forskerne understreker at anslaget er usikkert og kan både være lavere og høyere.

– Rapporten viser at vi må gjøre mer og ha flere tiltak rettet mot elever med innvandrerbakgrunn, men det er ikke så enkelt at vi bare kan kjøpe oss ut av dette. Det viktigste er å skape gode skoler, fordi gode skoler løfter alle elever. Istedenfor å lage en pakke med ti små tiltak for barn med innvandrerbakgrunn, vil vi jobbe for å heve kvaliteten i alle norske skoler, sier Isaksen i en kommentar til tallene.

– Tar ikke grep

– Det burde ikke overraske noen at mangelfull integrering og mangelfull utdanning er dyrt for samfunnet. Det som imidlertid er overraskende er at regjeringen besitter kunnskap om kostnadene og uttrykker stor bekymring for kostnadene, men uten at de viser vilje til å ta grep, sier innvandringspolitisk talskvinne i Ap, Helga Pedersen, i en kommentar.

Hun peker på at regjeringspartiene forrige uke stemte ned Aps forslag om å styrke kommuneøkonomien slik at kommunene kan tilby flere barnehageplasser, sette inn mer innsats tidlig i grunnskolen, styrke skolehelsetjenesten og integreringsarbeidet i den videregående opplæringen, samt at den har sagt nei til å tilby barnehageplass til alle barn i asylmottak.