Ny rekord: 65 millioner mennesker på flukt

FLUKT: – Sårbare mennesker på flukt har like stort behov for flyktningrettens beskyttelse i dag som da europeerne var på flukt etter andre verdenskrig, mener Flyktninghjelpen.
FLUKT: – Sårbare mennesker på flukt har like stort behov for flyktningrettens beskyttelse i dag som da europeerne var på flukt etter andre verdenskrig, mener Flyktninghjelpen. Foto: Tore Meek / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ferske tall viser at antallet mennesker på flukt økte med 10 prosent bare i løpet av 2015. – Flyktninger rammes av global ansvarsfraskivelse, fastslår generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

65 millioner mennesker, mer enn tre ganger befolkningen i Skandinavia, er i dag på flukt.

– Regjeringer verden over er preget av handlingslammelse og ansvarsfraskrivelse, sier Egeland.

Han peker på at Flyktninghjelpen har vært vitne til en negativ utvikling når det gjelder beskyttelse av flyktningers rettigheter i en rekke land.

– Sårbare mennesker på flukt har like stort behov for flyktningrettens beskyttelse i dag som da europeerne var på flukt etter andre verdenskrig og etablerte Flyktningkonvensjonen. Likevel ser vi at brudd på flyktningenes rettigheter sprer seg som en epidemi verden over, også i Europa, sier Egeland i en presseuttalelse.

– Når europeiske land med relativt få flyktninger stenger sine grenser, hvordan skal vi da kunne sikre at land som Libanon, Tyrkia og Jordan holder grensene åpne for titusener av syrere på desperat flukt, legger han til.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Følger ikke Leger uten Grenser

Selv om Flyktninghjelpen kommer med ramsalt kritikk, vil de imidlertid ikke følge Leger Uten Grensers eksempel. Organisasjonen meldte før helgen at de ikke lenger ønsker å ta imot offentlige penger fra EU-land og Norge – som en protest mot flyktningpolitikken.

– Det blir feil å ta imot penger fra europeiske stater og Norge, samtidig som vi hver dag må behandle ofrene for deres politikk, uttalte programsjef for Leger Uten Grenser i Norge, Kyrre Lind.

– Vi er enige i Leger Uten Grensers analyse, men vi velger ikke samme strategi, sier seniorrådgiver Pål Nesse i Flyktninghjelpen til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi velger å gå i dialog, og vi er avhengig av pengestøtte for å finansiere vår humanitære innsats. Men ingen skal kjøpe taushet fra oss. Vi sier klart fra hva vi mener, understreker han.

Norsk innsats

Han mener Norge må gjøre en større innsats i det internasjonale arbeidet med å få til en større obligatorisk ansvarsdeling for mottak av flyktninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Regjeringen må også følge opp anmodningen fra stortingsflertallet og se på flyktningkonvensjonen, og det må ikke være snakk om innskrenkninger i konvensjonen, som er et av de viktigste redskapene for å gi flyktninger beskyttelse, understreker han.

– I øyeblikket tar et fåtall land ansvaret for verdens flyktninger. Alle land må bidra, både ved å gi beskyttelse på eget territorium og ved å gi økt økonomisk støtte til hjelpearbeid, lokal integrasjon og frivillig og trygg retur, sier Egeland.

Samtidig som et økende antall mennesker må flykte fra sine hjem, viser statistikken at få har kommet ut av tilværelsene som flyktninger ved å vende tilbake til sine hjemland, bli integrert der de er eller få opphold i et annet land.

– Det høye antallet mennesker på flukt reflekterer ikke bare den eksplosive krigen i Syria, men også at diplomater og politikere mislykkes med å løse langvarige konflikter i Afghanistan, Somalia og Kongo, sier Egeland.