Ny observasjon av gravitasjonsbølger

En grafisk framstilling av to svarte hull (de to prikkene i midten) like før de støter sammen. Det minste av de to har en masse åtte ganger så stor som vår hjemlige sol, det største 14 ganger så stor. De kolliderte for 1,4 milliarder år siden og utløste en energi som tilsvarte en solmasse – så det svarte hullet dannet av de to, har en masse 21 ganger så stor som sola. Foto: Handout / Reuters / NTB scanpix
En grafisk framstilling av to svarte hull (de to prikkene i midten) like før de støter sammen. Det minste av de to har en masse åtte ganger så stor som vår hjemlige sol, det største 14 ganger så stor. De kolliderte for 1,4 milliarder år siden og utløste en energi som tilsvarte en solmasse – så det svarte hullet dannet av de to, har en masse 21 ganger så stor som sola. Foto: Handout / Reuters / NTB scanpix Foto: Handout / Reuters
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nok en gang er såkalte gravitasjonsbølger observert av forskerne ved observatoriet LIGO. Bølgene stammer fra en kollisjon mellom to svarte hull langt ute i verdensrommet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Observasjonen er gjort bare tre måneder etter at slike bølger ble sett for aller første gang. Oppdagelsen ble da feiret som en verdenssensasjon, og forskerne som la grunnlaget for oppdagelsen ble nylig hedret med Kavliprisen i astrofysikk.

Svarte hull er den siste fasen i de aller mest massive stjernenes liv. De kollapser og danner himmellegemer så tette og tunge at verken lys eller masse kan unnslippe dem. Noen ganger kan svarte hull danne par og gå i stadig tettere bane rundt hverandre før de kolliderer og blir til ett.

Da utløses en enorm energi som gravitasjonsbølger – som kan beskrives som svingninger i hele strukturen som universet består av. Fenomenet som Albert Einstein forutså for 100 år siden, er dermed observert to ganger.

Nok en gang er det instrumentet Laser Interferometer Gravitational Wave Observatory (LIGO) som er brukt. Det består av to sensorer plassert 3.000 kilometer fra hverandre i USA, en i Livingston i Louisiana og en i Hanford i delstaten Washington.

– Vi begynner å få et innblikk i en ny type astrofysisk informasjon som vi bare kan få fra gravitasjonsbølgedetektorer, sier astrofysikeren David Shoemaker ved Massachusetts Institute of Technology (MIT).