Slik overvinner du abstinensen:Hvordan slutte å snuse?

Snus inneholder helseskadelige og avhengighetsskapende stoffer, i tillegg til at det gir økt risiko for flere typer kreft.

Det er nikotin i snusen som tas opp gjennom slimhinnene, og fraktes via blodet til hjernen. Nikotin er avhengighetsskapende, og mange vil derfor slite når de prøver å slutte med snus.

Les også: Årsakene til magesmerter

Vanlige abstinenser

• Svimmelhet
• Konsentrasjonsvansker
• Rastløshet
• Humørsvingninger
• Hodepine
• Å føle seg nedfor og urolig

Les også: To snusbokser om dagen spiste opp tannkjøttet hans

Sett en dato for snusslutt

Seksjonssjef i Røyktelefonen/Slutta: Bjørn Andreas Bang Foto: Privat

Har du bestemt deg for å slutte med snus, bør du planlegge det. Ifølge Bjørn Andreas Bang, seksjonssjef i Røyktelefonen (som nå har byttet navn til Slutta), bør du forberede deg godt. Sett av en dato to til fire uker frem i tid.

– Det kan være lurt å bestemme seg for om man skal bråslutte eller slutte gradvis. Hva man foretrekker er individuelt, og mye tyder på at bråslutt ikke nødvendigvis er en ulempe, men det er lurt å tenke over hva man skal erstatte snusen med.

Noen går over fra løssnus til porsjonssnus, mens andre erstatter snusen med for eksempel pastiller.

– Bevisstgjøring er lurt: Bygg opp motivasjonen, og tenk gjennom hvorfor du ønsker å slutte med snus. Skriv ned grunnene, ikke bare kast deg ut i det uten å ha tenkt gjennom det.

Les også: Snus skader tennene

Viktig å være motivert ved snusslutt

Det er veldig viktig å være motivert. For mange kan det være en hindring at de tenker at de ikke er motivert nok. Bang anbefaler å skrive en liste med grunner for å snuse, og grunner for å slutte med snusen.

– Blir det flest for eller imot? Hvilke grunner er viktigst? Mange finner flere grunner til å slutte enn for å fortsette, noe de kanskje ikke har tenkt over før de så det på papiret.

En slik øvelse kan hjelpe på motivasjonen. Mange slutter med snus fordi de er lei av avhengigheten, engstelige på grunn av helse, på grunn av andre i familien eller på grunn av økonomi.

– Hvis man graver litt i det finner man ofte mye motivasjon, sier Bang.

Les også: Depresjon

De verste abstinensene over etter to-tre dager

Får du abstinenser er det greit å vite at det er helt vanlig – det verste er som regel over etter de to-tre første dagene. For de fleste vil abstinensene forsvinne helt i løpet av to til fire uker.

– Enkle tips for å holde ut den første perioden er å drikke mye vann, spise ordentlig og regelmessig, og å være i aktivitet. Gjør ting slik at du ikke bare sitter og tenker på snus. Og husk at det er lov til å være sur en stund, sier Bang.

Det er lurt å ha en regel i bakhodet: Ikke en eneste snus er lov – hold deg til det. Men dersom du har en glipp, er det lurt å ha en plan b.

– Ikke tenk at du like gjerne kan gi opp alt bare fordi du hadde en glipp. Det er lett å tenke at man har ødelagt alt, og må starte helt på nytt. Slik er det ikke, og abstinensene vil ikke være like sterke. Hent deg inn igjen så fort som mulig, råder Bang.

Les også: – Snus kan være verre enn røyk

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Løssnus og porsjonssnus: I dag bruker de fleste porsjonssnus Foto: NTB scanpix

Hva hjelper mot abstinensene?

Noen plages veldig med abstinenser – styrke og varighet er veldig individuelt. Det kan være greit å ha noen hjelpemidler tilgjengelig.

– Midler beregnet på røykeslutt kan hjelpe, disse kan du få tak i på apotek, eller så kan du snakke med legen din. Vi i Røyktelefonen er også behjelpelige med oppfølging i inntil et år, via chat eller telefon.

Mange bruker også Slutta-appen, som fungerer som en slags personlig hjelper og motivator.

Les også: Tusenvis slutter å røyke eller snuse med Slutta-appen

Savnet etter snus kan bli et problem

Selv om de fysiske abstinensene ofte er borte etter to-fire uker, vil flere oppleve plager på grunn av selve snusvanen, som varer lenger enn selve avhengigheten.

– Man kan ha gode minner knyttet til snusingen, og oppleve spesielle situasjoner som trigger ønsket om å ta en snus. Man mister jo ikke hukommelsen selv om man blir snusfri, så minnene om snusingen kan være vanskelige å håndtere i starten, sier Bang.

Disse plagene forsvinner gradvis etter å ha mestret slike situasjoner over tid.

Les også: Snus øker risikoen for kreft og gir nedsatt fruktbarhet

Skadelig å snuse under graviditeten

I disse dager lanseres det en kampanje mot snus rettet mot gravide. Snusing under svangerskapet er skadelig for fosteret: Det kan føre til lav fødselsvekt, for tidlig fødsel eller dødfødsel.

– Det har vært en økning i snusbruk, spesielt blant unge kvinner. Om noen få år kommer mange av disse til å bli gravide, og da kan det være vanskelig å slutte. Derfor er det lurt å slutte i god tid før man blir gravid, og aller helst la være å snuse i det hele tatt, sier Bang.

Les også: Norge kan forby snus med smak

Hvor skadelig er egentlig snusing?

Seksjonssjef for forebyggende avdeling i Kreftforeningen: Ingrid Stenstadvold Ross Foto: Øyvind Bjørkum

FHIs rapport om helseeffekter av snus (2013) viser at snusbruk er spesielt utbredt blant aldersgruppen 16-24 år. 33 prosent av mennene og 23 prosent av kvinnene brukte snus daglig eller av og til. Snusbruken er fortsatt økende.

Nikotin har akutte effekter på hjerte- og karsystemet, og kan øke hjertefrekvens, blodtrykk og motstanden i hjertets blodårer, i tillegg til å påvirke hjertemuskelens funksjon. Snusbruk vil også gi forandringer i slimhinnen og i munnhulen.

Les også: Stadig flere kvinner bruker snus

Sammenheng mellom snus og kreft

Det er forsket lite på snus sammenlignet med røyk. Selv om få ting er farligere enn å røyke, betyr ikke det at snus er ufarlig.

– Det vi er mest sikre på i dag, er sammenhengen mellom snus og kreft i bukspyttkjertelen. Forskning indikerer også at snus kan føre til kreft i spiserør og i magesekken, sier Ingrid Stenstadvold Ross, seksjonssjef for forebyggende avdeling i Kreftforeningen.

– Det er dessuten holdepunkter for at nikotin i seg selv, uavhengig av om den kommer fra røyk eller snus, kan fremme kreftcellenes evne til å spre seg, sier hun.

(Kilde: FHI)

Har du et spørsmål om helse? Send inn spørsmålet ditt til en av våre Lommeleger.