Nav mer lukrativt enn jobb for noen

Etaten har sett på hvem som mottar arbeidsavklaringspenger (AAP) og hvem som kommer tilbake i jobb etter å ha mottatt slik støtte en stund, skriver Dagsavisen.

Kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i Nav vedgår at dagens AAP-ordning kan være for lukrativ, særlig for personer som er mellom 18 og 30 år gamle.

– For unge med sammensatte problemer, som ikke er under utdanning og står utenfor arbeidslivet, gir det større uttelling å motta AAP enn sosialhjelp og tiltakspenger, som har en svært lav dagsats.

Les også: To tredeler av Nav-kronene til utlandet går til nordmenn

Over 148.000 personer får for tiden AAP. Mens det blir færre AAP-mottakere i aldersgruppene 30-39 og 40-49, øker antall mottakere under 30. Disse utgjør en femdel av AAP-mottakerne, og nå varsler Åsholt at livremmen kan bli strammet inn.

Vil kutte i AAP-utbetaling

Overfor departementet forslår Nav å redusere AAP fra 148.000 kroner i året til 120.000 for personer under 25. Det kan også bli aktuelt å dele opp periodene slik at støtten ikke innvilges for et helt år av gangen. Innsparinger fra AAP-kuttet foreslås brukt til arbeidstrening og tettere oppfølging.

Les også: Hauglie vil sikre unge hjelp innen åtte uker

Simen Markussen er seniorforsker ved Frischsenteret, og satt i ekspertgruppen som i fjor la fram forslag til et bedre Nav.

Han mener problemet er at sykdom lønner seg:

– Stadig flere av dem som før fikk dagpenger eller sosialhjelp, får AAP. I og med at dette krever en diagnose, gir AAP et slags godkjentstempel.

– For individet kan det dermed fortone seg best å være syk. Det premieres i form av verdighet, penger og oppfølging, sier Simen Markussen til Dagsavisen.

OECD har uttrykt bekymring for at det i Norge er en høy andel passive unge innenfor helserelaterte ytelser, samtidig som det er lav arbeidsledighet blant unge. Selv om sykdomsvilkåret er tonet noe ned er sykdom fortsatt et viktig vilkår for å få innvilget arbeidsavklaringspenger.

«Høyere inntekt enn da de var i jobb»

I den nye Nav-rapporten «Arbeidsavklaringspenger - utviklingen i hvem som kommer inn», heter det:

«Personer med inntekt under 2G vil kunne få mer stønad som mottakere av arbeidsavklaringspenger enn de får i sykepenger. Siden det på arbeidsavklaringspenger ikke stilles krav til opptjening, i motsetning til de tidligere ordningene rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad, vil flere ha rett på arbeidsavklaringspenger.»

Nav-rapporten konkluderer med at personer med lav inntekt har fått et økonomisk insentiv til å søke om arbeidsavklaringspenger:

«Det gir høyere inntekt enn de hadde mens de var i jobb, og høyere inntekt enn sykepenger».

De som kommer inn på arbeidsavklaringspenger har i snitt lavere yrkesinntekt enn befolkningen for øvrig. Personer med tidligere inntekt mellom to til tre av folketrygdens grunnbeløp (1G=90 068 kr) har størst sannsynlighet for å komme inn på arbeidsavklaringspenger. De med høyere inntekt, det vil si de med inntekt over 6 G, har minst sannsynlighet for å komme inn på arbeidsavklaringspenger.

Les også: Riksrevisjonen: For stor risiko for svindel av Nav

To veier inn i AAP

Det er to hovedveier inn til AAP-ordningen. Den ene gruppen kommer direkte fra sykepenger. Dette er ofte personer som sliter med å holde seg i arbeidslivet.

Om lag 2500–3000 nye personer kommer hver måned inn på ordningen med arbeidsavklaringspenger etter å ha mottatt sykepenger.

«Arbeidsavklaringspenger er da en slags forlenget sykepengeordning for sykmeldte som ikke blir friske i løpet av de 52 ukene man har rett til å motta sykepenger,» heter det i Nav-rapporten.

Omlag 90 prosent av de under 30 år som bruker opp sykepengerettighetene sine, og 75 prosent av de over 30 år som bruker opp sykepengerettighetene, får innvilget arbeidsavklaringspenger.

Den andre gruppen er de som sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, og som ikke har mottatt sykepenger i forkant. Om lag 1500–1700 registreres som nye mottakere av arbeidsavklaringspenger hver måned.

Dette er blant annet arbeidsledige uten dagpengerettigheter (20 prosent) og søkere som er registrert med sosialhjelp (ni prosent). De har lav eller ingen inntekt.

Les også: Stadig flere yngre uføre, men færre eldre

Utstøting eller attraksjon?

Vanlige forklaringer i forskningslitteraturen på veier inn i trygdeytelser, er utstøtingsmodellen og attraksjonsmodellen. Utstøtingsmodellen forklarer veien inn i trygdeytelser med at ulike forhold bidrar til å støte personer ut av arbeidslivet og over på trygd.

Attraksjonsmodellen vektlegger at personer foretrekker fritid fremfor arbeid, og at trygdeordninger kan bidra til at noen finner det mer attraktivt å motta trygd fremfor å jobbe.

«De som har en sterk preferanse for fritid, eller ubetalte omsorgsoppgaver som ikke gir inntekt, vil da ha større tilbøyelighet til å søke om trygd fremfor å fortsette i arbeidslivet,» skriver Nav i rapporten.