Ni av ti vil ha strengere regler for skadelige stoffer i hverdagsprodukter

Det viser en undersøkelse Norstat har gjort for Forbrukerrådet.

Størst er skepsisen til kosmetikk og hud- og hårprodukter. Over 90 prosent av de spurte tror slike produkter kan inneholde skadelige stoffer.

– Det er en frykt vi må ta på alvor. Det verste er at den er begrunnet. Allergi er et stort folkehelseproblem, og det kan dreie seg om betydelige plager for den enkelte. I dag er det altfor krevende å forebygge, sier Gunstein Instefjord, som er direktør for produktsikkerhet, mat og handel i Forbrukerrådet.

Leker, elektronikk og klær

I undersøkelsen svarer 28 prosent at de flere ganger har fått en allergisk reaksjon, for eksempel eksem, rødhet eller kløe etter å ha brukt hudkrem, sminke, deodorant, parfyme, etterbarberingsvann, hårfarge eller annet. 14 prosent har opplevd allergisk reaksjon én gang.

Det er ikke bare produkter innen personlig pleie som vekker bekymring. Åtte av ti mener det kan være helseskadelige stoffer i leker og barneutstyr. Noe færre tror det finnes i elektronikk og klær. Også matemballasje, sportsutstyr og sko kan inneholde helseskadelige stoffer, mener et flertall av de spurte.

Vil legge press på EU

Ni av ti spurte er helt eller delvis enige i at helseskadelige stoffer i produkter burde være strengere regulert. Det er Forbrukerrådet enig i, og krever både strengere regulering og bedre merking.

Problemet er at EU har regulert altfor få stoffer, og i tillegg er kravene til merking for milde, ifølge Instefjord. Han mener norske myndigheter må legge mer press på EU.

«Parfymefri» kan inneholde parfyme

I dag kan det være altfor vanskelig å lese seg fram til hvilken risiko et produkt kan inneholde når det gjelder allergi, påpeker fagdirektøren. For eksempel parfyme, som mange er allergiske mot, og som kan medvirke til å utvikle allergi.

– Parfyme burde være enkelt å unngå for de mange som er allergiske mot det. Men en stellekrem kan faktisk være merket parfymefri til tross for at den inneholder parfyme, sier han.

Det er nemlig hensikten med parfymen som avgjør om kremen kan omtales som parfymefri eller ikke. Hvis parfymen er tilsatt for å dekke over en lukt eller for å konservere, er det tillatt å kalle produktet parfymefritt.

– Vi anbefaler at barn ikke bruker parfymerte produkter i det hele tatt. Mange foreldre er svært bevisste og gjør en viktig jobb for at ikke barna deres skal utvikle allergi. Når det er lov å kalle parfymerte produkter for parfymefrie, har de en vanskelig oppgave, sier Instefjord.

Tusen nordmenn deltok i undersøkelsen, som ble gjennomført i november i fjor.