Vondt i leddene?

Leddsmerter kan ramme personer i alle aldre. Symptomet kan skyldes alt fra begynnende inflammatorisk revmatisk sykdom til forbigående tilstander og mekanisk skade.

Mulige årsaker til leddsmerter

• Leddgikt/psoriasisleddgikt
• Systemiske bindevevssykdommer
• Skader
• Artrose (slitasjeforandringer)
• Stoffskiftesykdom/sykdom i biskjoldbruskkjertlene
• Inflammatorisk tarmsykdom (ulcerøs colitt, Mb.Crohn) og cøliaki.
• Bechterews sykdom
• Reaktiv leddbetennelse
• Urinsyregikt
• Infeksjoner
• Borreliose
• Fibromyalgi
• Kreftsykdom (svulst i leddet, eventuelt metastaser)

Les også: Slik kan du redusere utslag av leddgikt

(Saken fortsetter under)

Det er ikke uvanlig med smerter som kommer og går. Foto: NTB Scanpix

Hva som kan forårsake leddbetennelse

Betennelse i selve leddhulen kalles synovitt eller artritt. Leddhinnen blir da svullen og betent, og det produseres økt væske. Dette kan man se ved for eksempel leddgikt, men også ved flere av de overnevnte tilstandene.

– Dersom man har gjennomgått en infeksjon et sted i kroppen, for eksempel til luftveier eller urinveier, kan man oppleve en såkalt reaktiv artritt, altså en betennelse i ledd av forbigående karakter, sier Sigrid Jore, revmatolog ved Volvat.

Infeksjon med bakterier i selve leddet kalles infeksiøs artritt og påvirker som regel kun ett ledd. Dette er en tilstand som må behandles med antibiotika.

– Symptomer til strukturer rundt leddene (bløtdeler/muskel-/senefester) kan også gi smerter. Likeledes skade av strukturer inne i leddhulen som båndforbindelser, brusk og menisker, forklarer Jore.

Les også: De første symptomene på leddgikt

Leddgikt vanligst blant kvinner

Leddgikt (revmatoid artritt) er en autoimmun sykdom av ukjent årsak, med en genetisk disposisjon. 0,5 prosent av den norske befolkningen har leddgikt, og tilstanden er overrepresentert hos kvinner. Dette er de første symptomene på leddgikt.

– Det finnes ulike typer leddgikt, men ikke alle gir utslag på antistoffprøver, og de kalles seroneg. Ved psoriasisleddgikt er også den såkalte leddgiktsprøven negativ, sier Jore.

Systemiske bindevevssykdommer er sjeldne, men alvorlige tilstander som gir symptomer og objektive funn fra mange organsystemer. Ikke kun påvirkning av muskel-/skjelettsystemet, men også gjerne lunger, nyre, hud, mage- og tarmsystem, og så videre.

– Ved disse tilstandene er som regel allmenntilstanden påvirket, samt også betydelig utslag blodprøvemessig.

Les også: Nå kan du føle hvordan det er å være 85 år

(Saken fortsetter under)

Bildet viser en normal hånd, og en hånd med fingre som er rammet av leddgikt. Foto: NTB Scanpix

Bør teste stoffskiftet

Forstyrrelse i stoffskiftet (skjoldbruskkjertelen) kan medføre symptomer til muskler og skjelett, og gi leddplager. Likeledes forstyrrelse i biskjoldbruskkjertlene som sitter bak skjoldbruskkjertelen på halsen.

– Disse påvirker kalsium-omsetningen i kroppen, slik at kalsium og eventuelt parathyroideahormon bør tas, sier Jore.
Artrose (slitasjeforandringer) kan gi stivhet og ubehag til ledd. Fingrenes midt- og ytterledd, samt tommelfingres grunnledd og stortær påvirkes gjerne, i tillegg til store vektbærende ledd som hofter og knær.

– Det kan være vanskelig for pasienten å beskrive nøyaktig hvor symptomene kommer fra. Noen opplever at plagene sitter spesifikt til ledd, uten at de har aktiv leddbetennelse. Da kan symptomene komme fra omliggende strukturer, slik som bløtdeler og seneapparat.

Pasienter med fibromyalgi beskriver gjerne «smerter i hele kroppen» av noe vandrende karakter, også smerter til ledd.

Les også: Sammenheng mellom kroppens bakterieflora og leddgikt

Leddsmerter krever bred utredning

Det er nødvendig med bred utredning ved symptomer til muskler, skjelett og ledd.

– Symptomer som vedvarer og forverres over tid, bør undersøkes nærmere. Dersom man opplever lokal varmeøkning, rødhet og smerter spesifikt til ledd bør man finne årsaken til dette, sier Jore.

Fastlegen vil undersøke leddene, og snakke grundig om sykehistorie og symptomer. Eventuelt vil man ta blodprøver for å se etter revmatisk sykdom.

– Hvis legen finner ut at man har en revmatisk sykdom, vil man ofte bli henvist videre til revmatolog, ifølge lommelegens allmennlege, Brynjulf Barexstein.

Har du et spørsmål? Send inn spørsmålet ditt til allmennlege Brynjulf Barexstein.

Les også:

Derfor får du senebetennelse

Derfor får du kramper i beina

Halebeinssmerter

Snikende smerter ved tennis- og golfalbue

Prolaps i ryggen

Hammertå - en vanlig fotlidelse blant eldre kvinner

Saken ble opprinnelig publisert på Lommelegen.no