Angst og depresjon - hva er forskjellen?

Angst og depresjon er to ulike tilstander, likevel er det en nær sammenheng mellom dem. Ifølge Helsedirektoratets nettsider helsenorge.no , vil svært mange som opplever en angstlidelse før eller senere også oppleve en depresjon.

– Det finnes nå en diagnose som leger og psykologer bruker som kalles «blandet angst og depresjon». For angst og depresjon opptrer ikke sjelden samtidig. Styrken av henholdsvis angst og depresjon kan også veksle under et slikt forløp, sier lege Tormod Huseby. Han er spesialist i psykiatri og veileder i psykoterapi, og forfatter av boka «Alene naken. Hvorfor er vi redd for å være oss selv?».

– Hva kommer først?

– Ikke sjelden blir pasienter som sliter med angst oppgitte og sørger over forspilt liv. De blir da motløse og føler seg deprimerte. De kan begynne å tro på de negative tankene de har utviklet om seg selv - som igjen kan få dem triste, endog deprimerte. Depresjon kan føre til en opplevelse av å ikke mestre, som jo er en relativt vanlig følgereaksjon ved depresjon, som igjen kan skape angst for fremtiden.

Les også: – De fleste vil oppleve angst

– Angsten har mange ansikter

Ifølge Huseby er angst helt normalt og viktig for å overleve.

– Filosofen Søren Kierkegaard sa at «et menneske uten angst er et menneske uten sjel». Det er først når den er unormalt til stede i en situasjon, at den varer for lenge etter en gitt situasjon, eller er for sterk i forhold til situasjonen at vi kan kalle den unormal angst. Når slike situasjoner oppleves hyppig, er det sannsynligvis at vi har en angstlidelse. Skam har for eksempel mange ansikter; grandiositet, misunnelse, sjalusi og arroganse. Men den kan også skjule angst og depresjon.

Angst har også i seg selv mange ansikter.

– Det vi kaller generell angstlidelse innebærer gjerne mye kroppslige symptomer – som hjertebank, skjelving og en følelse av åndenød; kortpustethet. Følelsen av åndenød er gjerne hyperventilering, som igjen kan være en årsak til svimmelhet. Kvalme er et underkjent symptom på angst. Bekymringer, som ses hyppig i form av grubling, er vanlig. Usikkerhetsfølelse, samt spenning av muskulaturen er svært vanlig.

Panikkanfall er en vanlig form for angst, også kalt panikkangst. Det kan ifølge Huseby dreie seg om panikkanfall som er definert som avgrensede episoder med intens redsel eller ubehag som utvikles raskt, og som avtar relativt raskt, gjerne innen 10 minutter.

LIKHETER: Konsentrasjonsproblemer, trøtthet og søvnvansker er vanlig ved både angst og depresjon. Foto: NTB/Scanpix, Bård Ek

– Vanlige symptomer er hjertebank, svetting og åndenød. Skjelving og kvelningsfornemmelser, ubehag i mage eller bryst er andre symptomer. Det kan oppstå redsel for å miste kontrollen eller dø.

Sosial angst er en annen tilstand. Da dreier det seg om frykt for mennesker og er dominert av frykten for å bli latterliggjort eller ydmyket.

– Man kan ha angst for åpne plasser eller heiser. Høydeskrekk er vanlig. Og ikke minst er tvangslidelser en form for angstlidelse.

Les også: Dette er posttraumatisk stresslidelse

Halvparten vil kunne oppleve depresjon

Når det kommer til depresjon, forteller Huseby at rundt halvparten av befolkningen vil kunne oppleve en klinisk depresjon i løpet av livet.

– Symptomer ved slike depresjoner er sterkere enn det vi kaller å være «deppa», som jo er en normal tilstand i livet vårt. Jeg synes det er beskrivende å kalle en depresjon for en «sorgreaksjon».

Mens angst er redselen for at noe kan skje, er depresjon mer som en reaksjon på et reelt eller innbilt tap.

– Ved depresjon er det vanlig med opplevelse av tristhet. Min erfaring er at mennesker ofte skjuler dette, at det er mange masker hos oss mennesker. I min praksis ser jeg sjelden utpreget ytre tristhet; da er depresjonen ofte blitt alvorlig. Det sies at et av de siste tabuene i USA er tristhet. Depresjon er nå mindre tabubelagt. Ensomhetsfølelse kan føre til depresjon, og er ofte forekommende samtidig. Forlatthetsdepresjon ses relativt hyppig i min praksis. Det dreier seg om at pasienten ikke har god tilknytning, nærhet til andre mennesker. Og dermed oppstår en konstant følelse av forlatthet. Denne kan også beskrives som tomhetsfølelse.

Les også: Dette er ME

– Gleden kan forsvinne

Ved depresjon som oppstår der hvor tilknytningen vanligvis er god, kan det likevel oppstå ensomhetsfølelse.

– F ølelse av nedtrykthet har ulike grader, fra lett nedstemthet til apati. Passivitet og tilbaketrekning fra aktiviteter eller mennesker oppstår lett. Den deprimerte har da gjerne et pessimistisk syn på verden, og selvfølelsen hans/hennes kan lide. Ofte ser vi også en urealistisk skyldfølelse. Appetitten og søvnen kan svekkes. Mens andre igjen kan sove mer enn vanlig, sier Huseby.

Ved depresjon er det vanlig at aktiviteter og interesser som før ga glede ikke lenger gjør det, eller er svekket. Også problemer med å ta beslutninger kan ses.

Konsentrasjonsproblemer, trøtthet og søvnvansker er vanlig ved både angst og depresjon.

– Ved både angst og depresjon kan også kroppsspråket forandres, men på ulik måte. Når depresjonen blir tydelig, kan vi se en mer sammensunket og beskyttende holdning, og kanskje nedslåtte øyne. Ved angst er det mer vanlig med et urolig kroppsspråk, et mindre fast blikk, og skjelving kan ses hos noen, sier Huseby.

Les også: Dette er bipolar lidelse - depresjon og mani

Har du spørsmål om angst eller depresjon? Send inn ditt spørsmål til Lommelegens psykiater .

Les også:

Symptomene på panikkangst

Dette er bipolar lidelse

Dette er posttraumatisk stresslidelse

Har du angst?

Overspisingslidelse (tvangsspising)

Anoreksi (anorexia nervosa)

Opprinnelig publisert hos Lommelegen.no