Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Hva i all verden er TTIP?
USA og EU: Verdens to største økonomier forhandler om tollettelser, felles regler og standarder på nær sagt alle vare- og tjenesteområder og for bedre betingelser for utenlandske investorer. USA og EU kaller avtalen de vil komme frem til for TTIP, transatlantisk handels- og investeringspartnerskap.
Hva med oss? Norge må på grunn av EØS-avtalen overta mye av regelverket EU innfører, og blir dermed underlagt det USA og EU måtte komme frem til. Dessuten kan norsk konkurranseevne på eksport til EU og USA bli svekket.
Lesestoff om TTIP hos:
Lørdag: Titusener av tyskere rykket ut mot den omstridte frihandelsavtalen TTIP i gatene i Hannover, der USAs president Barack Obama og forbundskansler Angela Merkel møttes til samtaler om å få fortgang i forhandlingene om TTIP mellom EU og USA.
Demonstrantene brukte Obamas slagord «Yes we can!» (Ja, vi kan!) til å slå fast på sine plakater:
– Ja, vi kan - stoppe TTIP!
TTIP er en omfattende avtale som ikke bare vil senke tollsatser, men gå dypt inn i landenes regelverk, samt opprette nye domstolsordninger for multinasjonale selskaper som vil stoppe eller kreve erstatning for nye politiske vedtak.
Ferske meningsmålinger gjengitt i den tyske næringslivsavisa Handelsblatt viser at 17 prosent av tyskerne regner med at en TTIP-avtale vil være til fordel, 33 at den vil være dårlig.
I USA har 15 prosent av de spurte tro på at TTIP vil være til det gode, 18 prosent av det onde.
På begge sider av Atlanteren har utsiktene til en slik avtale møtt motstand, mens EU-kommisjonen og presidenten i USA mener TTIP vil redusere kostnader, fremme handel og økonomi og gi økt velstand.
Denne uka pågår den 13. forhandlingsrunden partene i mellom i Washington.
Les også: – TTIP kan vekke til live norsk EU-debatt
Mandag offentliggjorde den tyske næringslivsavisa Handelsblatt en meningsmåling som viser at 17 prosent av tyskerne tror TTIP vil være et gode, 33 prosent tror den blir et onde. Tilsvarende tall i USA er 15 og 18 prosent.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenUnder sitt siste Europa-besøk som president, legger Obama stor vekt på en lynrask avklaring av TTIP-forhandlingene, vel vitende om at etterfølgeren som USAs president trolig vil være mer lunken til frihandelsavtaler som kan gå utover amerikanske arbeidsplasser.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Nederlandsk folkeavstemning kan forpurre TTIP-avtale mellom USA og EU
Samtidig, mandag: I Storbritannia ble en oppsiktsvekkende rapport om nytte og risiko ved TTIP-avtalen offentliggjort.
Konklusjonen i rapporten er at TTIPs ordning med egen domstol for kommersielle selskaper som ønsker å saksøke stater, gir null gevinst, men stor risiko.
Dette har regjeringen sittet på siden 2013, men nektet å offentliggjøre før nå.
Det er prestisjetunge London School of Economics (LSE) som på oppdrag av den britiske regjeringen har laget utredningen.
Rapporten er blitt åpen etter en kampanje organisasjonen Global Justice Now har gjennomført ved hjelp av britisk offentlighetslov.
Les også: Vil ha avtale som kan ryste Norge
Ett av de mest omstridte punktene i en TTIP-avtale, er opprettelse av en ordning der investorer kan saksøke stater hvis de føler sine investeringer truet.
Det kan for eksempel skje ved skjerping av miljø- eller helsekrav. Da skal selskapene kunne gå til et slikt investor-stat-tvisteløsningsorgan (ISDS ifølge engelsk forkortelse) med krav om erstatning.
– ISDS ble oppfunnet i 1959. Verden har nå 3.000 slike i bilaterale avtaler. EU har 1500. Nye europeiske medlemsland har det med USA, for å beskytte investeringer mot ekspropriering, nasjonalisering eller diskriminerende lovgivning, har den svenske EU-kommissær Cecilie Malmström sagt i et forsøk på å avdramatisere fenomenet.
Artikkelen fortsetter under annonsenAvisa Klassekampen skriver for øvrig at USA ser Sverige som god alliert til å få gjennom TTIP.
I den nå frigitte regjeringsrapporten oppsummerer LSE at en slik domstolsløsning, ISDS, teoretisk kan gi økonomiske fordeler til Storbritannia på to vis:
Men som LSE resonnerer: Det første spørsmålet er om det er sannsynlig at amerikanske investorer vil bli påvirket av at det finnes en slik avtale når de vurderer å investere eller ikke i Storbritannia.
«Vi finner det usannsynlig.», lyder LSEs tørre konklusjon.
Dernest påpeker LSE at det ikke er synlige erfaringer fra tidligere avtaler USA har inngått om beskyttelse av investorene, har hatt merkbar innflytelse på utenlands investeringer fra USA, heller ikke i langt mer risikable rettssystemer enn det britiske.
Forskerne har derimot funnet ut at når amerikanske forhandlere har møtt utviklingsland til forhandlinger, har de alltid minnet dem om at tosidige avtaler om investorbeskyttelse ikke nødvendigvis resulterer i økte strømmer av amerikanske investeringer.
Les også: Svensk EU-kommissær vil opprette TTIP-domstol for multinasjonale selskaper
TTIP-forhandlingene har utløst enorm uro og mange folkelige protester, som frykter at samordningen av regler mellom USA og EU, som er målet, vil føre til lavere miljø- og helsekrav i Europa. Det igjen vil gjennom EØS-avtalen påvirke Norge.
Artikkelen fortsetter under annonsenI EU har flesteparten av de 150.000 høringsuttalelsene som er kommet inn om TTIP, gitt uttrykk for motstand.
TTIP-motstanden er ikke et venstresidefenomen. I USA går presidentkandidat Donald Trump kraftig ut mot TTIP og slike frihandelsavtaler som ifølge ham vil føre til tap av amerikanske arbeidsplasser.
I Østerrike vant den nasjonalistiske presidentkandidaten fra Østerrikes Frihetsparti (FPÖ), Norbert Hofer, første runde i presidentvalget denne helga overlegent. Hofer vil sette en stopper for TTIP.
