Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Fakta om Moldova:
Beliggenhet og areal: Moldova ligger mellom Ukraina og Romania og har ikke tilgang til sjøen. Arealet er 33.851 kvadratkilometer, under halvparten av Finnmark fylkes. Transdnjestr er en liten utbryterrepublikk Moldova har mistet kontrollen over. Russiske styrker er utplassert der.
Befolkning: Drøyt 3,5 millioner innbyggere. 520.000 har reist utenlands. Flerallet er moldovere som snakker rumensk, men landet har også russere, gaugazere og rumenere.
Mange moldovere har også rumensk eller ukrainsk pass.
Økonomi: Moldova er Europas fattigste land. Brutto nasjonalprodukt (BNP) per innbygger sank til 1740 amerikanske dollar (14.000 kroner) i 2015. Kosovo er Europas nest fattigste land med 3400 dollar,
NB: Etter at artikkelen er publisert, la WTO 19. april fram tall som viser at Ukraina har blitt fattigst, med 1000 dollar per hode.
Korrupsjon: Moldova ligger sammen med Kosovo på 103. plass i organisasjonen Transparency Interntionals liste over korrupsjon, der nr. 1 på lista, Danmark har minst korrupsjon. Norge er på 5. plass.
Historie: Moldova var del av Romania i mellomkrigstida. Etter 2. verdenskrig ble landet innlemmet i Sovjetunionen. Fra 1991 ble landet selvstendig.
I 2001 ble landet ledet av kommunisten Vladimir Voronin, som gikk av etter opptøyer som krevde flere liv. Han sitter fortsatt i parlamentet, mens skiftende koalisjonsregjeringer siden da har kalt seg «Allianse for europeisk integrasjon».
I 2014 inngikk Moldova en assosiasjonsavtale med EU, noe som gjorde Russland rasende. Russland innførte importstopp for en rekke moldovske landbruksvarer og vin.
Uro og misnøye med gjennomkorrupte regjeringer og kjøp og salg av parlamentsmedlemmer fra det ene partiet til det andre, har ført til en rekke regjeringsskifter.
CHISINAU (ABC Nyheter): Den ene dagen diskuterer han Moldovas storpolitiske skvis mellom EU og Russland med utenriksminister Sergej Lavrov i Moskva.
Den neste skryter visestatsminister og utenriksminister Andrei Galbur overfor ABC Nyheter over at regjeringen hans stopper all offentlig kontroll - som tegn på regjeringens kamp mot korrupsjon.
– Fakta som folk kan føle, taler høyest når de skal bedømme vår regjering, sier Galbur, som tar imot ABC Nyheter på sitt kontor sentralt i hovedstaden Chisinau, et par dager etter sitt april-besøk til den russiske utenriksministeren.
I Moldova er korrupsjonen så utbredt at landets innbyggere har sett seg lei på den EU-vennlig eliten, og fler og fler orienterer seg mot Russland.
Dermed kan regjeringens innsats mot korrupsjon - eller mangel på sådan - slå ut på det storpolitiske bildet i Europa:
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVil Moldova, inneklemt mellom Romania og de svært utsatte områdene i Ukraina, forbli på EUs side, eller knytte seg til Russland?
Les: Moldova kan falle i Putins hender
En av de verste økonomiske byrdene borgere og næringsliv lider under i Europas fattigste land, er strømmen av offentlige kontrollører som kommer på besøk.
Det være seg kontrollen av det elektriske anlegget, avløpssystemet, vannledningen - alltid må den som blir utsatt for kontroll, punge ut med bestikkelser for ikke å havne i trøbbel.
Dermed har du et land der regjeringen framholder som en seier i kamp mot korrupsjon, å stanse all offentlig kontroll. Regjeringen er hasteinnsatt og den femte i rekken på ett år, og har forsvinnende støtte i befolkningen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Hvordan vurderer du dagens situasjon hvor regjeringspartiene har så liten tillit og oppslutning i befolkningen?
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Vi er fortsatt i store problemer. Men dette kan endre seg fordi vi produserer ting som er direkte til fordel for næringslivet, svarer Galbur,
– Vi har innført moratorium i kontroll fra alle statlige institusjoner, vi har satt ned prisen på bensin og strøm, vi vil forbedre sosiale standarder og garantere sosialhjelp, sier Galbur.
Les også: Justisministeren mener befolkningen i Moldova er medskyldig i korrupsjon
Oppnevnelsen av dagens regjering som skjedde natt til 21. januar, utløste voldsomme bruduljer. Mange krever nyvalg fordi regjeringen ikke har noen legitimitet.
– Det er viktig å ha en stabil regjering og befolkning som støtter regjeringen, sier visestatsministeren til det.
– Men meningsmålinger viser at støtte er nettopp det regjeringspartiene mangler. Noen av dem ville ikke engang bli representert i parlamentet hvis det hadde vært valg nå?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Vi har to muligheter: Enten å rive ned hele huset, gå til nyvalg og få seks-sju måneder med politisk kaos – eller trå til og bygge opp stabilitet og tillit til neste ordinære valg i 2018. Jeg tror denne regjeringen vil håndtere dette på en måte som kan bringe tilliten tilbake, sier Galbur.
Samtidig skriver det svenske Totalförsvarets forskningsinstitut FOI i en fersk rapport at «Kriserammet Moldavia kan følge Ukraina i sporet».
Artikkelen fortsetter under annonsen«Mens EU og øvrig vestverden fokuserer på andre problemer, kan Russland bruke den politiske krisen og spente etniske situasjonen i Moldavia som påskudd for å intervenere.», heter det.
Les også: 40.000 i protestmarsj mot regjeringen i Moldova
Den sentrale regjeringspolitikeren Andrei Galbur tilhører ikke noe parti og har en karriere som yrkesdiplomat, blant annet som ambassadør til Russland.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Så lenge vi opprettholder momentum, og løser de store problemene, vil det få befolkningen til å endre synet på oss, tror ministeren og legger til:
– Det er nå eller aldri. Ellers blir det en fiasko for hele den politiske klassen.
– Det jeg er sikker på som borger av dette landet, er at valget om europeisk modernisering, er irreversibelt. Folk har reist og sett så mye, at de ønsker det samme som de har sett folk i Europa har. Uansett om partiene er prorussiske, vestlige eller nøytrale, vil befolkningen kreve den retningen, forsikrer han.
Og bakom suser storpolitikken. Siden 2009 har Moldova hatt skiftende og ustabile regjeringer som har ønsket integrasjon i EU.
Da landet i 2014 inngikk en assosieringsavtale og en avtale om «dyp og omfattende frihandel» ( DCFTA) med EU, innførte Russland importforbud mot viktige eksportvarer for Moldova.
Artikkelen fortsetter under annonsenNå viser meningsmålingene at flere moldovere ønsker å delta i en frihandelsavtale med Russland, Hviterussland og Kasakhstan, enn EU.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes: Moldova kan falle i hendene på Putin
– Du var nettopp i Russland og hadde samtaler med din kollega Lavrov. Hva må til for å gjenopprette et godt forhold og fri eksport til Russland?
– Jeg vet nok om Russland til å forstå hvor viktig landet er både regionalt og globalt, og ikke minst hvor viktig det er for Moldova å framstå som en troverdig partner både overfor dem og Vesten. Men Moldova ønsker ikke å være en arena for global maktkamp. Vi ønsker samarbeid til begge sider, framholder eksdiplomaten Andrei Galbur.
– Rekkefølgen i prosessen er viktig. Før vi kommer tilbake til normale handelsrelasjoner med Russland, må vi gjenoppta den politiske dialogen. Det har jo vært mange endringer i ledelsen her i landet. Russland er interessert i forutsigbar, langsiktig politikk.
Artikkelen fortsetter under annonsenGalbur understreker at avtalene med EU har vært et «langvarig diskusjonstema» i forholdet til Russland.
– Nå ble vi enige om å være uenige om hva grunnen er til våre handelsproblemer. De sier vår avtale med EU utgjør en trussel mot det russiske markedet. Men hvordan kan det være tilfellet? Vår eksport utgjør 1 prosent av Russlands handel. Vi sier at avtalene med både EU og Russland er fullt gjennomførbare. Og begge avtalene oppfyller kravene til Verdens handelsorganisasjon WTO, understreker Galbur, som lørdag bekreftet at opinionen i befolkningen har snudd i retning Russland.
Artikkelen fortsetter under annonsen
I fjor ble det avslørt at 1 milliard dollar, nesten 6 prosent av hele landets brutto nasjonalprodukt, var stjålet fra tre banker.
Det var dråpen som utløste at EU og det Internasjonale pengefondet IMF stanset utbetalingene av støtte til staten der. Det samme har Norge gjort.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Tror du regjeringen er i stand til å rydde opp tilstrekkelig til at EU og andre, som Norge, blir villige til å gjenoppta pengestøtte til statsbudsjettet deres?
– For det første: Å få tilbake statsstøtte er ikke et mål i seg selv. Hovedmålet er å gjenoppbygge tilliten den politiske klassen i Moldova har mistet. Det er kjernen i det politiske forholdet mellom EU og Moldova, svarer Galbur.
Han insisterer på at den nåværende regjeringen gjør det annerledes enn tidligere regjeringer.
– Vi går vekk fra store ord om EU-integrasjon. Det betyr ikke at vi har forlatt ønsket om integrasjon med Europa.
– Vi jobber for Moldovas egne interesser og da er hovedsaken modernisering, demokratireformer og gjenoppretting av tillit. Vi har kritiske saker å løse, korrupsjon, banksvindelen, rettsvesenet. Dette er avgjørende spørsmål for befolkningen, og er samtidig betingelsene vi må oppfylle overfor EU, IMF og Washington. Det er åpenbart viktig å få tilbake finansiell støtte, fordi landet lider av økonomiske prøvelser. Da må vi bevise at vi vil gjennomføre det vi har forpliktet oss til, sier Andrei Galibur.
Redaktør Aneta Grosu i den uavhengige ukeavisa zdg gir ikke fem flate øre for det visestatsministeren og resten av regjeringen kommer med.
– Partiene gir et falskt bilde av at de heller vil nærme seg EU enn Russland. De prøver bare å manipulere EU fordi har penger. De har ingen oppriktige følelser overfor EU, tro du meg, sier Grosu til ABC Nyheter.
– De stjal 1 milliard fra tre banker. En av bankene var statsbank. Bankene ble stengt, og staten må erstatte tapet, sier Grosu, som ikke et øyeblikk er i tvil om å bruke det altomfattende «de» om en samlet oligark- og politikerstand.
– Se hva utenriksministeren gjør. Han dro til Moskva uten forklaring. Når du er et proeuropeisk land, ville du satt en tidligere ambassadør til Russland til posten som utenriksminister? spør hun retorisk.
Hun kommer også inn på den enerådende milliardæren Vladimir Plahotniuc, som alle regner med styrer alt i Moldovas politikk og økonomi.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Plahotniuc er bare opptatt av business. Jeg tror han gjerne vil gjøre forretninger med Europa. Men EU betyr åpenhet. Derfor er han mer interessert i Russland. Russland betyr manglende innsyn og åpenhet. Det er derfor jeg tror Moldova vil bevege seg i retning Russland, sier redaktøren.
– Plahotniuc er ikke Pro-Europa. Han er Pro penger, sier redaktør Aneta Grosu.
