71 år etter andre verdenskrig ble den tyske nazi-sjefen Adolf Hitler fratatt sitt æresborgerskap i den tyske byen Tegernsee. Foto: AP
Hitler mistet i går sitt æresborgerskap
I 83 år var Adolf Hitler æresborger i den tyske landsbyen Tegernsee. Denne uken mistet han æresbevisningen etter en enstemmig avgjørelse i bystyret.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Landsbyen Tegernsee ligger sør for München og nesten på grensen til Hitlers fødeland, Østerrike.
Den lille kommunen har bare noe over 3600 innbyggere, men blir nå likevel omtalt i hele Europa.
Årsak: Først denne uka - etter 83 år - fant man ut at krigsforbryteren Adolf Hitler skulle miste sitt æresborgerskap i landsbyen.
Borgermester Johannes Hagn vil ikke spekulere over hvorfor det først skjer nå - 71 år etter nazi-diktaturets nederlag, melder lokalavisa Tegernsee Stimme.
Ingen dom mot Hitler
Sammen med Hitler ble også mannen som ga Hitler makten, den tidligere rikspresident Paul von Hindenburg, fratatt sin tittel i Tegernsee.
«Etter krigen mistet alle krigsforbrytere sine æresborgerskap. Det kom fram i direktiv fra de Allierte styrkene i Tyskland, men mot Hitler og Hindenburg fantes det ikke noen rettslig avgjørelse», sier borgermesteren til avisa.
Les også: For 70 år siden var dette helvete på jord
Under nazi-styret var det mer enn 4000 kommuner som utnevnte ulike nazitopper som sine æresborgere.
Endret gatenavn i 1947
Ekstra pussig blir avstemmingen fordi Tegernsee allerede i 1947 klarte å endre navnet på hovedgata i byen, og dermed fjerne Hitler og Hindenburgs navn til fordel for det mer nøytrale «Hauptstraße».
Lokalpolitikerne fattet en enstemmig beslutning i saken onsdag denne uka Men en av dem, Peter-Friedrich Sieben, hadde et lite hjertesukk å komme med:
– Jeg trodde aldri at jeg ville delta i en avstemming om Hitler, skriver lokalavisa.
Les også: Ny utgave av «Mein Kampf» til salgs i Tyskland
I 2013 fratok også landsbyen Dietramszel Hitlers æresborgerskap. Den gangen skal det derimot ha vært større uenighet om beslutningen. I følge The Register skal et mindretall ha argumentert med at det ikke var opp til dem å skrive om historien.
