Når språket forstummer

Språket inuvialuktun er fremragende til å beskrive naturen i Canada. Men inuvialuktun er i fare.

– Jeg kan ikke sitte som forsker fra NTNU og redde språket i Inuvialuit Settlement Region. Men jeg kan bidra til arbeidet som språkets brukere gjør, sier feltlingvist Signe Rix Berthelin ved Institutt for språk og litteratur.

Et slikt bidrag er å lage grammatikkforklaringer og undervisningsmaterialer som zoomer inn på språkets struktur og oppbygning.

Berthelin jobber egentlig med en avhandling om abstrakte ord som «kan, må og skal» i det vest-kanadiske språket inuvialuktun. Eller «lla, hungnaq og ȓukȓau» som det egentlig heter.

Dette er interessant for språkforskere, og doktorgradsoppgaven hennes skal komme til jul. Men hun snakker denne gang heller om hvordan et språk kan reddes.

Les også: Norges lengste ord

90 prosent kan forsvinne

Nå er det ikke helt enkelt å si hva et språk egentlig er. Er australsk et eget språk? Er serbisk og kroatisk egne språk, eller er skillet politisk? Nynorsk og bokmål har separate Wikipedia-sider og ivrige tilhengere, men er vel egentlig bare ulike måter å skrive samme språk.
Les også: Kan ha funnet ukjent vikingsted i Canada

Ungdom og eldre snakker ikke nødvendigvis likt, selv om de har samme dialekt. Da snakker vi om sosiolekter, som er knyttet til tilhørighet til en samfunnsgruppe.

– Sosiolekter, dialekter og språk er viktige deler av vår identitet, hvordan vi uttrykker den og hvordan vi forstår verden rundt oss. Vi gir mening til verden og opplevelsene våre gjennom måten vi snakker på. Hvert språk er unikt og utviklet og tilpasset de samfunnene og den omgangskretsen som omgir personene som snakker det, sier Berthelin.

Les også: Det kan være mulig å lære språk i søvne

Men de mest vanlige tallene er at verden i dag har rundt 6.000-7.000 språk. Mellom halvparten og 90 prosent av dem kan forsvinne innen 2.100, ifølge Cambridge Handbook of Endangered Languages.

Forklaringen er ofte at de unge ikke bruker språket. Og grunnen til dette henger nært sammen med kolonihistorien.

Les også: Arabisk nest største språk i Sverige

Språket må gis videre

Se for deg at norsk var på vei ut. Barna rundt deg snakker mer og mer engelsk mens norsk blir et språk for de gamle. Dette er virkeligheten i mange kulturer, og mange jobber iherdig for å holde liv i språket og få det inn i dagligdagen.

Inuvialuktun er en samling av tre dialekter som til sammen har cirka rundt 1500 brukere.

Berthelin har konsentrert seg om dialekten uummarmiutun, som snakkes helt vest i Nord-Canada mot grensen til Alaska. Hun har også sett på siglitun.

Kangiryuarmiutun – som er nært beslektet med sentralkanadiske inuitdialekter – er den siste dialekten, og Berthelin håper å få anledning til å forske på denne senere. Utbredelsesområdet for inuvialuktun ligger i nordlige Canada helt i vest mot Alaska. Men folk forstår hverandre. Folk nord i Alaska som snakker inupiatun kan også forstå inuvialuktun.

Les også: Fem apper som kan lære deg et nytt språk

(Saken fortsetter under)

Utbredelsesområdet for inuvialuktun ligger i nord-Canada helt i vest mot Alaska. Illustrasjon: Wikipedia

Inuitspråket brer seg fra vest i Alaska til øst på Grønland. Ytterkantene er såpass ulike at folk helt i øst og helt i vest nok må snakke sakte og tydelig om de møter hverandre og snakker inuit sammen. Den yngste inuvialuktun-brukeren som jobber sammen med meg på prosjektet, er i slutten av 50-årene, sier språkforskeren som nylig kom tilbake fra sitt andre tremåneders opphold i Inuvik i Canada.

Dette er noe av hovedproblemet når et språk er truet. De yngste får mindre og mindre anledning til å lære språket, og når de eldre går bort kan det være for sent. I løpet av to-tre generasjoner kan et språk være helt borte. De eldres arbeid med å lære bort språket er derfor helt essensielt.

Inuvialuktun har ivrige og kompetente språkspesialister og forkjempere, blant annet ved Inuvialuit Cultural Resource Centre. Inuvialuktun har derfor en mulighet for å greie seg.

Les også: - Barna og jeg har vårt eget språk

Knyttet til naturen

Det er viktig at språket blir undervist. At neste generasjon lærer det, understreker Berthelin. Det blir undervist i inuvialuktun på skolen noen ganger i uka, og fra på ungdomsskolen og videregående er inuvialuktun valgfag. Utover å lære språket på skolen er det også viktig at elevene kommer ut i naturen, ettersom forståelsen av inuvialuktunspråk og forståelse av naturen og prosessene i den er knyttet tett sammen.

– Folk har snakket inuvialuktun i tusenvis av år, og siden inuit har lang erfaring med å observere og forstå naturforhold og naturfenomener, så er språket genialt til blant annet å snakke om den slags ting. Det betyr naturligvis ikke at vi ikke kan snakke om andre ting på inuvialuktun, sier Berthelin.

Dette gjenspeiler seg blant mye annet i navne på månedene. Hiqiññaatchiaq er for eksempel «når solen kommer tilbake» (januar), mens Kivgalungniarvik er «tid for å jakte moskusrotte» (mars). Du kan se flere av dem her.

Mange eldre vil gjerne ta med seg de unge ut i marka for å vise dem stedene, stemningene og skapningene som inuvialuit språk, historie og kultur er så nært knyttet til.

Les også: Her finner du noen av de største elefantflokkene i Afrika

Sterkt engasjement

Signe Rix Berthelin, feltlingvist ved Institutt for språk og litteratur. Foto: NTNU

En av Berthelins nære samarbeidspartnere er Vanessa Kasook, som er forskningsassistent og sterkt med i arbeidet for språket sitt

Kasook har sammen med Beverly Siliuyaq Amos og Shirley Mimirlina Elias laget en frasebok over uttrykk som kan brukes i det daglige, som «ta på deg skoene» og «herregud, ro deg ned»! Nyttig for småbarnsforeldre, som ønsker å bruke inuvialuktun med barna deres. Vanessa Kasook ønsket å lage en sånn bok for å få språket inn i hjemmene i høyere grad, og dermed bidra til at neste generasjon kjenner til språket sitt.

Det finnes også teknologiske undervisningsformer for barn og ungdom som vil lære seg språk. En nyutviklet språkapp fra Inuvialuit Cultural Resource Centre er svært populær og tilgjengelig både for Android og iOs.

Senteret jobber blant annet for å ta vare på språket.

– Folk i Inuvialuit Settlement Region jobber med å holde liv i inuvialuktun. De kjenner sin kultur, sitt samfunn og sin historie og har dermed den nødvendige kompetansen for å revitalisere språket. For meg blir det mer et spørsmål om hva jeg kan bidra med, forteller Berthelin.

– Jeg er så heldig å ha fått lov til å komme og studere og forske på inuvialuktun. Da er det greit at jeg forsøker å gjøre meg litt nyttig.

Les også: – Norge bør tilby flere pakkereiser

Lytter og leser

Som lingvist kan Berthelin undersøke språkets oppbygging og bidra med undervisningsmateriale som språklærerne kan bruke når de lærer bort inuvialuktun grammatikk på kveldsskolen. Mer slikt materiell er på vei, men det tar tid og koster penger.

Hun har også vært med på å lage pedagogiske grammatikkforklaringer basert på ekte historier fortalt av inuvialuit-eldre Panigavluk og Mangilaluk.

Disse delte sin kunnskap og historier på inuvialuktun. Opptakene ble deretter analysert grammatisk og ligger nå tilgjengelig på nettet. Interesserte kan lytte og lese på inuvialuktun og se hvordan språket er bygget opp med bit-for-bit oversættelser. På den måten kan man lære om språket fra virkelige historier fortalt av inuvialuit-eldre.

Les også: Med unik rakett får flere råd til å reise ut i rommet

(Saken fortsetter under)

Det er tre ulike folkegrupper som vanligvis samles under betegnelsen eskimoer: Inuitter, yupik og aleuter. Foto: AP Photo/Kevin Frayer

Bit for bit

Hennes hovedbidrag til språket har nok hittil vært å fremstille historiene hun ble fortalt bit for bit, i tillegg til de pedagogiske grammatikkforklaringene.

For eksempel kan en setning som Uqauhira piqpagivialukkiga brytes ned slik:

Uqauhiq –ra: «Språk, mitt»

Piqpagi: «Elske»

Vialuk: «Virkelig»

Kiga: «Jeg», når det peker tilbake på «det»

Til sammen: ‘Jeg elsker språket mitt høyt’

Dette er viktig for å forstå et språk, og især yngre har vist interesse for å «zoome inn» på språket sitt på denne måten.

Setningen kommer fra en historie av Panigavluk, og du kan høre hele historien her. Panigavluk er en av de eldre som jobber hardt for språket sitt.

Les også: Guadeloupe - Sommerfuglen i Karibia

Kolonialisme

Men hvorfor er inuvialuktun truet?

– Kolonialisme, er språkforskeren Berthelins korte svar.

Blant inuit i Canada tar engelsk over i store deler av utbredelsesområdet. På Grønland er det dansk.

Inuitbarna og indianske barn ble tidligere sendt på kostskole av den kanadiske regjeringen. Der ble de borte i mange år, fikk opplæring i engelsk, men ikke i eget språk, kultur og historie. Mange gikk i flere år uten kontakt med familie og samfunnsliv. Dette har naturligvis satt sitt preg på samfunnet og på folks liv.

Les også: Opplev krigshistoriens store seire og nederlag

(Saken fortsetter under)

Lærere slo og mobbet barna

Noen forteller at de kjenner et tomrom, fordi de har mistet store deler av sin kultur og sitt språk.

– Mange barn ble slått og mobbet av lærerne for å snakke språket sitt, og for å være dem de er, forteller Berthelin

Dette gjorde at mange som voksne senere syntes det var ubehagelig å snakke sitt eget språk.

– Hvis du lenge nok får høre at din kultur og ditt språk ikke er noe verdt, begynner det å sette seg, sier Berthelin.

Samtidig ble engelsk nødvendig for å lykkes i storsamfunnet. Du kan se en sammenheng her med hendelser i vårt eget land. Det er ikke mange årene siden samer ble sendt på kostskole for å lære norsk, og fikk vite at deres egne språk ikke var verdt å ta vare på.

Les også: Alternativ ferie for katteelskere

Hvorfor?

Men hvorfor skal vi på død og liv ta vare på alle disse språkene? Er det ikke minst like greit og uhyre praktisk at alle snakker samme språk?

– Det er ekstremt viktig, blant annet fordi det handler om å ha kontakt med egen kultur og historie, mener språkforskeren. Det er videre en del viten og intellektuell arv som best formuleres på inuvialuktun.

Det er mulig å ha kontakt med kulturen på annet vis, blant annet ved å danse trommedans eller utøve annen kunst så som skinnsyning og broderi. Men språket er essensielt.

– Jeg merker selv at jeg blir mer bevisst på at jeg er dansk når jeg arbeider med dette. Dansk er jo ikke noe truet språk, men språket gir meg en følelse av å høre hjemme et sted, sier hun.

Les også: Smøla – havørna og gråhegrenes rike

Viktig å kjenne tilhørighet

Berthelin er ikke sikker på om et språk nødvendigvis må brukes i det daglige for å være i live. Noen må alltid kunne det flytende, slik at det til enhver tid er noen som kan lære det bort. I en travel hverdag er det ikke alltid alle, som har tid og mulighet for å lære seg språket flytende.

Men selv om de fleste barna i området ikke snakker inuvialuktun flytende, er det viktig at de kan nok til å kjenne en tilhørighet. For eksempel ved å kunne peke på en sel og vite at forfedrene kalte den natchiq, og for eksempel ved å kjenne forskjellen på de forskjellige prosessene i naturen og de ulike typene snø.

Inuvialuktun har nemlig et svært rikt vokabular for blant annet disse områdene. Når du kjenner dette vokabularet, forstå du lettere forskjellene og den kunnskapen som er knyttet til for eksempel de forskjellige dyrene og andre essensielle elementer i naturen.

Les også: Afrikas ni flotteste strandparadis

(Saken fortsetter under)

En inuit stryker en nedlagt sel på toppen av et smeltende isfjell nær Ammassalik Island, Grønland. Foto: AP Photo/John McConnico

Trives i Inuvik

Berthelin har veiledere ved både University of Toronto og Københavns Universitet. Men hennes hovedveileder er professor Kaja Borthen ved NTNU.

– Det å forske på et truet språk er et spesielt forskningsoppdrag som stiller spesielle forskningsetiske føringer, sier professor Borthen.

For mange doktorgradsstudenter blir det viktigste å skaffe internasjonale kontakter og publisere i de største tidsskriftene. Men det er ikke nødvendigvis veien å gå om du ønsker å gjøre en skikkelig jobb som feltlingvist. Da er det viktig å bli kjent med de som snakker språket og de som lærer språket.

– Dette er noe av det beste ved jobben, sier Berthelin. Jeg får blant annet anledning til å tilbringe tid med kule eldre kvinner, som deler generøst av sin visdom og erfaringer. Som ung kvinne er dette veldig verdifullt for meg personlig.

Les også: Syv storslagne severdigheter i Teheran

Kunnskapen må videreformidles - nå

Borthen berømmer Berthelin fordi hun prioriterer å holde populærvitenskapelige foredrag og utvikle pedagogiske tekster om inuvialuktun istedenfor bare å dra på vitenskapelige konferanser. Internasjonale publikasjoner er viktige, men til sist kanskje viktigere for forskerens karriere enn for samfunnet.

– Det nytter ikke å presentere lokalbefolkningen for en 300 siders doktorgradsavhandling eller en teoretisk tung vitenskapelig artikkel som bruker to-tre år på å komme gjennom korrekturlesinger, fagfellevurderinger og publiseringskø. Kunnskapen må videreformidles nå. Til de det gjelder, understreker Borthen.

Nå er det ikke sånn at det ene utelukker det andre. Berthelin har også publisert vitenskapelig, men engasjement i lokalsamfunnets arbeid med språket er et direkte bidrag. Det sørger for at forskningsresultater kan brukes av dem som forskningen på språket angår.

Les også: Her synger veien for deg mens du kjører

Artikkelen ble opprinnelig publisert på Gemini.no