Funksjonshemmede unge faller mer og mer utenfor

Inkludering av funksjonshemmede barn med jevnaldrende har ikke fungert etter hensikten. I virkeligheten blir de satt mer utenfor jo eldre de bli, fremgår det av en ny bok. Foto: Steffen Rikenberg / NTB scanpix.
Inkludering av funksjonshemmede barn med jevnaldrende har ikke fungert etter hensikten. I virkeligheten blir de satt mer utenfor jo eldre de bli, fremgår det av en ny bok. Foto: Steffen Rikenberg / NTB scanpix. Foto: Steffen Rikenberg / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Inkludering av funksjonshemmede barn med jevnaldrende har ikke fungert etter hensikten. I virkeligheten blir de satt mer utenfor jo eldre de blir, fremgår det av en ny bok.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jan Tøssebro, forsker og direktør ved NTNU Samfunnsforskning og hans kollega Christian Wendelborg har redigert boka «Oppvekst med funksjonshemmede – Familie, livsløp og overganger» som oppsummerer forskningen fra et stort prosjekt, skriver forskning.no.

Forskningsprosjektet er det største som er gjort på deres levekår i Norge. Forskerne har fulgt 661 familier og deres funksjonshemmede barn fra de ble født fra 1993 til 1995 og opp gjennom oppveksten.

Skolen har en stor utfordring i å tilpasse seg disse elevene. Her har det skjedd lite som ligner på inkludering, mener forskerne.

Les også: Hauglie vil ha flere funksjonshemmede i arbeid

De færreste går i en ordinær skoleklasse i videregående. Bare tre av ti er sammen med sine jevnaldrende klassekamerater mot slutten av skoleløpet. Det forventes lite av dem faglig, noe som får konsekvenser for livet etter skolen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hele 85 prosent av de unge med funksjonshemninger i forskernes utvalg hadde fått innvilget uføretrygd når de var mellom 18 og 19 år.

– Vi har studert levekårene til barna som vokste opp etter de store reformene, de som skulle nyte fruktene av den inkluderingen som skulle skje. Hele problemstillingen ble imidlertid endret underveis. Vi endte opp med å studere dem som vokste opp i stillheten etter de store reformene, sier Tøssebro.