Det er betydelig skredfare flere steder i landet nå. Dette bildet er fra Eksingedalen i Vaksdal kommune i mai i fjor. Illustrasjonsfoto: Marit Hommedal / NTB scanpix.
Betydelig snøskredfare i nord og nordvest
I påskas første helg ligger snøskredfaren i store deler av Nord-Norge og på Nordvestlandet på nivå 3 – betydelig. Samtidig får folk skryt for å være mer forsiktige når de ferdes i fjellet.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I desember mistet to personer livet i snøskred i Longyearbyen på Svalbard. Dette regnes som et urbant skred og teller ikke i oversikten over statistikken for friluftsliv, ifølge Norsk Folkehjelp.
Forebygging
– Det at ingen har omkommet mens de har vært på tur i fjellet i Norge i vinter er helt klart oppløftende for oss som jobber med forebygging på dette feltet. Nå håper vi at tallene holder seg gjennom påsken, sier Vegard Lindbæk, skredleder i Norsk Folkehjelp Midt-Troms.
Les også: Påskeværet blir penest i sør og øst
Vi må helt tilbake til 1992/93 for å finne en vinter uten dødsfall i skred knyttet til friluftsliv. Det året døde én person i et skred som rammet bebyggelse.
Flere årsaker
Norsk Folkehjelp har ingen entydig forklaring på hvorfor dødstallene har gått ned.
– Det kan være flere årsaker til det. Mange er mer forsiktig og tar mer gjennomtenkte valg i fjellet, og mange har tilegnet seg mer kunnskap om skredfare. Vær, vind og føre har nok også spilt inn. Vi velger å også se dette som et tegn på at det forebyggende arbeidet har hatt en effekt, sier skredleder Lindbæk.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenVerst i nord og nordvest
Nordvestlandet og store deler har Nord-Norge ventes å ha betydelig snøskredfare (nivå 3) i helgen, mens resten av Sør-Norge ligger på nivå 1 – liten og nivå 2 – moderat.
– Skredproblemet er i første rekke fokksnøansamlinger i leheng, noen mer stabile enn andre. I leheng med ferske flak kan man enkelt, som skikjører eller med skuter, løse ut flakskred. Jo eldre fokksnøflakene er, jo mer stabile vil de heldigvis bli, sier snøskredvarsler i Birgit Katrine Rustad i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).
