Forsker: – Tyrkerne føler seg glemt i møte med terror

– Det begynner å tegne seg et mønster med store spektakulære angrep i Tyrkia. Det er vanskelig å vite hvem som står bak, sier postdoktor Einar Wigen ved Universitetet i Oslo til NTB.

Tyrkiske sikkerhetskilder var snare med å anklage PKK for bombeangrepet som kostet minst 37 menneskeliv i Ankara søndag. Regjeringen regner den syriske kurdermilitsen YPG, som får vestlig støtte i krigen mot IS i Syria, som en terrorgruppe på linje med PKK.

– Selv om dette angrepet kanskje ikke er utført av PKK, så er det ikke til å komme utenom at PKK er en stor trussel i Tyrkia. Å være del av en forsvarsallianse som støtter YPG, er derfor veldig sårt, sier Wigen.

Avrevet hånd

Kilder i det tyrkiske sikkerhetsvesenet hevder mandag overfor nyhetsbyrået Reuters at de allerede har funnet bevis for at en mann og et kvinnelig medlem av PKK utførte bombeangrepet kvelden før. Kvinnens avrevne hånd skal ha blitt funnet 300 meter unna eksplosjonsstedet.

– Det virker lite troverdig at de skal de være så gode til å etterforske i etterkant, når de ikke klarer å avverge at det skjer, påpeker Wigen.

Regjeringen har varslet at etterforskningen av blodbadet avsluttes allerede mandag og sier de vil navngi gruppen som angivelig står bak.

Les også: Tyrkia: – Kvinnelig PKK-medlem sto bak Ankara-angrep

«Flerfrontskrig»

Den terrorstemplede geriljaen PKK har i en årrekke ført et væpnet opprør mot den tyrkiske staten, og hevder selv at den aldri går til angrep mot sivile mål. Myndighetene har ofte vært snare med å peke på PKK, men Tyrkia huser en lang rekke væpnede grupper. Mange kan ha interesse av å skade Tyrkia, påpeker Paul Levin ved Institutet för Turkietstudier ved Stockholms universitet.

– Tyrkia befinner seg i en slags flerfrontskrig, via stedfortredere mot Assad-regimet, og til en viss grad mot IS. Og i høyeste grad mot PKK, sier Levin til TT.

Søndagens angrep skjedde ved en av byens største bussholdeplasser. Det travle handleområdet Kizilay huser både statsministerens kontor, parlamentet og flere utenlandske ambassader.

70 av de sårede var mandag morgen fortsatt innlagt på sykehus, og tilstanden for 15 av dem betegnes som kritisk, opplyste helseminister Mehmet Muezzinoglu.

Les også: Dødstallet stiger etter bilbombe i Ankara

Femte angrep

Angrepet er det tredje i Ankara på bare fem måneder og det femte store selvmordsangrepet i Tyrkia siden i fjor sommer.

Mange tyrkere føler at de ikke får nok støtte og sympati utenfra når terroren rammer, ifølge Wigen.

– Tyrkerne føler seg ganske glemt og alene, og det er nok sårt for dem, sier Wigen.

Han tilføyer at mange også føler seg dolket i ryggen av EU under forhandlingene om flyktningavtalen. Kritikken fra EU har stilnet både mot tyrkiske myndigheters harde fremferd mot kurdiskbefolkede områder i sørøst og ytrings- og rettsfrihetens forverrede kår.

Les også: UD: Trolig ingen norske rammet i Ankara

Mediemunnkurv

Tyrkiske myndigheter la søndag ned forbud mot å spre informasjon på internett om blodbadet, og innbyggernes tilgang til Twitter og Facebook ble begrenset. Det har blitt regelen etter slike hendelser i Tyrkia, der myndighetene slår stadig hardere ned på regjeringskritiske medier.

Tyrkiske fly har jevnlig utført luftangrep mot PKK-stillinger i Nord-Irak og i det sørøstlige Tyrkia siden en skjør våpenhvile kollapset i fjor sommer. Mandag morgen bombet tyrkiske kampfly på ny kurderes stillinger i Irak, ifølge tyrkiske medier.