Psykisk sykdom og lidelse:– Symptomer på angst og depresjon er normalt å ha

Tall fra Folkehelseinstituttet viser at mellom 30 til 50 prosent av den norske befolkningen vil rammes av en psykisk lidelse i løpet av livet.

Catharina Elisabeth Arfwedson Wang, professor i klinisk psykologi ved UiT Norges Arktiske Universitet, mener at det er et stort paradoks at vi lever i verdens rikeste land og samtidig har en såpass høy forekomst av psykiske plager og lidelser.

– Årsakene er nok sammensatte, men en viktig forklaring på de høye tallene kan være økt kartlegging og diagnostisering av psykiske symptomer og lidelser. Befolkningen er nok også blitt mer villig til å rapportere om psykiske plager ettersom det er blitt mindre fordommer rundt psykiske lidelser, sier Wang.

Professoren tror likevel at det er mange forhold ved velferdssamfunnet som kan føre til økt forekomst av psykiske symptomer og lidelser:

– For eksempel opplevd forventningspress, tidsklemme, negativt stress, samt oppløsning av beskyttende sosiale relasjoner slik som storfamilie og ivaretakende nærmiljø, sier hun.

Les også: – Angst kan komme av sinne eller sorg

Angst og depresjon er viktige symptomer

Wang tror samtidig at vi har begynt å sykeliggjøre livssmerter:

– Angst og depresjon er normalt å ha, det er viktige symptomer for å regulere individet. Jeg mener at man har sykeliggjort det å føle seg litt tung til sinns og kjedelig. Det kan bli fokus som at «Oi! jeg er ikke lykkelig, hva er galt?» Man gjør seg selv syk, og det blir en slags selvoppfyllende profeti, sier hun.

Fremfor flere utfordringer, mener heller Wang at det foreligger andre typer utfordringer for unge i dag.

– Fra naturens side er symptomer på angst og depresjon signaler på at man strever med livssituasjonen sin.

Professoren mener at man må spørre hva det er som kjennetegner dagens samfunn.

– Viktige kjennetegn er sterke forventninger om å lykkes på alle måter; skole, utdanning, yrkeskarriere, sport, friluftsliv, kropp, utseende, klær og så videre. Og gjennom sosiale medier sammenligner vi oss med de beste og det sier seg jo selv at alle ikke kan være best i alt. Dermed blir det en uoverensstemmelse mellom egne forventninger og hva som er mulig å oppnå, noe som kan føre til depresjon, angst og utmattelse, mener Wang.

Les også: – Endelig har jeg kommet ut av skallet

Like vanlig som fysisk sykdom

Arne Holte, assisterende direktør i Folkehelseinstituttet og professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo, mener at de høye tallene reflekterer at psykisk sykdom er like vanlig som fysisk sykdom.

– Og slik må vi forholde oss til det – som noe som er vanlig og som mange av oss vil bli berørt av en eller annen gang i løpet av livet. Noen vil dø av det, noen vil måtte leve med det hele livet, noen vil trenge behandling, og for noen går det over av seg selv, sier Holte.

Noen av de viktigste risikofaktorene når det gjelder psykisk lidelse, er ifølge Holte:

Genetisk og annen biologisk sårbarhet, som alkohol, tobakk, depresjon eller toksisk stress i svangerskapet.

Vedvarende belastninger i livet, som utenforskap og sosial isolasjon, alvorlige livshendelser, vansker i barnehage og skole, mobbing, konfliktfylte familieforhold og skilsmisse.

Alvorlig psykisk lidelse og eller rusproblemer hos mor eller far, mishandling og overgrep.

Det å komme som flyktning eller asylsøker til dårlige levekår i mottakslandet.

I tillegg ser økende sosial ulikhet i seg selv ut til å være en viktig driver for dårligere helse generelt.

Les også: De ni vanligste årsakene til svimmelhet

Flertall av unge

Resultater fra Helse- og levekårsundersøkelsen 2008 viste at det var flest unge i aldersgruppen 25-44 år med psykiske lidelser, i alt 10,4 prosent.

Ifølge Knudsen stemmer resultatet overens med andre studier som viser at psykiske lidelser ofte debuterer i ungdomstiden eller ung voksen alder. Dette er også aldersgruppen hvor forekomsten er høyest, både i Norge og andre vestlige land.

– Pubertet, ungdomstid og tiden som ung voksen er en tid med store forandringer i livet. Man skal bli mer selvstendig og uavhengig av foreldrene, finne sin egen identitet, flytte hjemmefra og etablere seg på egenhånd, vennenettverk blir viktigere, grunnlaget for videre skolegang og karriere legges ofte i denne tiden. Mange eksperimenterer med rus, og hormoner og følelser raser, forklarer forskeren.

Les også: Dette er bipolar lidelse

Hun mener at man da er ekstra sårbar for å utvikle en psykisk lidelse.

– Mange unge rapporterer om høyt press, og nye utfordringer som sosiale medier, og fokus på prestasjon både på skole og helsemessig, kan kanskje bidra til at flere kommer i risiko for å utvikle en psykisk lidelse, sier Knudsen.

Ifølge forskeren ser det ut til at flere unge nå enn tidligere bruker medisiner mot psykiske lidelser, for eksempel antidepressiva, men dette kan også være et resultat av økt åpenhet eller endring i foreskrivningspraksis blant legene fremfor en reell økning i forekomst av psykiske lidelser.

Wang mener at det ikke er noen tvil om at det handler om forventninger til seg selv, tidsklemme og redusert tilgang til sosiale, støttende familie- og nabonettverk.

– Generasjonen mellom 25-44 år har det veldig hektisk og er gjerne dobbeltarbeidende. Jeg synes det er bra at kvinner har begynt å jobbe, men det legger trykk på familiesituasjonen i og med at man har barn og skal mestre både familie og jobb på en gang, sier professoren.

Les også: – Jeg vil gjerne vise at du kan leve et godt liv med en bipolar lidelse

Dette vil redusere psykiske lidelser

Holte mener at de fleste tror at det viktigste for å redusere antall psykisk lidende i Norge er å finne de enkeltpersonene som er i ferd med å utvikle psykiske lidelser.

– Det er bra, men en slik strategi vil aldri kunne redusere den belastningen psykiske lidelser er for samfunnet. Her er det bare de brede befolkningsrettete tiltakene som hjelper, sier professoren.

Holte mener følgende tiltak bør prioriteres:

• Holde folk i arbeid: Slik at flest mulig mennesker kan leve et vanlig liv med inntekt som man kan leve av, og en meningsfylt aktivitet og et sosialt fellesskap som man kan leve med.
• Sosiale ordninger: Som gir trygghet og utviklingsmuligheter for familien – det er i familien, enten man er to, tre eller mange, at grunnlaget for en god og dårlig psykisk helse legges. Merkelig at vi ikke har fått på plass et befolkningsrettet kurstilbud utenfor barnevern og helsetjenester om kompetanse i familieliv til alle nybakte foreldre!
• Høykvalitetsbarnehager for alle: Høykvalitetsbarnehager beskytter utsatte barn mot psykiske plager når det skrubber hjemme. Og så må barnehager, skoler, nabolag, arbeidsplasser, kultur- og idrettsorganisasjoner bli psykisk helsefremmende organisasjoner. La oss begynne å måle dem på om de er psykisk helsefremmende eller ikke!

Les også: Symptomene på depresjon

Wang mener at politikerne må innhente kunnskap om hva som fremmer psykisk helse i et samfunnsperspektiv.

– Når såpass store deler av befolkningen strever psykisk, så er svaret å finne på samfunns- og ikke på individnivå. Vi må bygge et samfunn der alle føler seg inkludert, trygge og verdsatt, samt opplever mestring uavhengig av evner og ferdigheter. Vi må styrke småbarnsfamilier sosialt ved å danne flere familie- og helsesentre, og styrke sosial ivaretakelse på skole og i arbeidslivet.

Les også: Forskning: Fysisk aktive takler hjerteinfarkt bedre

Kortvarig psykisk lidelse

Ann Kristin Knudsen er forsker ved Avdeling for samfunn og psykisk helse ved Folkehelseinstituttet, og er blant annet en av bidragsyterne i forskningsrapporten Psykiske Lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv.

– Med så høye tall som 30 til 50 prosent kan man kanskje snakke om at erfaring med en psykisk lidelse er så vanlig at det er del av et normalt liv. For de fleste vil dette gå over av seg selv. Det oppleves allikevel som vondt og vanskelig for de som rammes, og for de rundt, sier Knudsen.

Forskeren mener at det er vanskelig å si hva som er hovedårsaken til disse høye tallene, men støtter Wangs teori om åpenhet:

– Noe av grunnen kan være en større åpenhet omkring disse lidelsene, slik at flere vil rapportere at de kjenner seg igjen i symptomene som beskrives.

Les også: Her er tegnene på depresjon

Knudsen understreker samtidig at disse tallene er veldig usikre siden det ikke er gjennomført en god omfangsundersøkelse av psykiske lidelser i den norske befolkningen siden 1990-tallet.

– Gitt at tallene er noenlunde treffende, er det også viktig å huske på at de fleste som rammes av en psykisk lidelse, vil ha relativt milde og kortvarige utgaver av lidelsene, sier Knudsen.

Forskeren nevner at den vanligste lidelsen er spesifikk fobi, for eksempel for hunder, sprøyter, høyder og liknende.

– Mange vil også oppleve en kortere periode i livet med mild depresjon, eller med en ruslidelse, for eksempel en kort periode hvor alkohol brukes på en uheldig måte. For noen vil imidlertid lidelsene være langvarige og kroniske, de vil hyppig komme tilbake og de vil ha stor påvirkning på vedkommendes funksjon, for eksempel på skolen, arbeidsplassen eller med de nærmeste, sier Knudsen.

Les også:

Slik vet du om du er usunt besatt av partneren

Slik vurderer legen om du er syk eller "bare" sliten

Marianne Storli (44) trodde hun var frisk

Saken er opprinnelig publisert på klikk.no