Norske måltidsvaner på menyen

– Det ble forsket mye på betydningen av de enkelte næringsstoffene, fett, proteiner og karbohydrater. Så ble sammensetningen på tallerkenen viktig – og når vi spiste. Nyere forskning er opptatt av mer enn det biologiske og fysiske. Måltidet har en historisk, kulturell og sosial betydning, mye tett knyttet til psykisk helse, trivsel og livsglede, sier professor i ernæring Knut-Inge Klepp til NTB.

Tirsdag skal han snakke om måltidets betydning for psykisk og fysisk helse på konferansen «Måltidsglede – sunt for alle» i Stavanger. Konferansen er del av regjeringens arbeid med en tverrfaglig handlingsplan for kostholdsområdet. Helse- og omsorgsministeren, landbruks- og matministeren og fiskeriministeren er vertskap.

Fakta på bordet

«Fordel energiinntaket riktig på dagens fire hovedmåltider». «Velg magre produkter på ukedagene og unn deg fetere varianter i helga». «Frokost er dagens viktigste måltid». Hørt det før?

– Det er særlig forsket mye på frokosten, og mye tyder på at de som spiser frokost er sunnere enn dem som dropper den. Men det er ikke nødvendigvis på grunn av frokostspisingen. Det samme gjelder regelmessige måltider. Det er mer en tendens til at de som spiser sunt, følger måltidsmønstre, sier Klepp, som leder området for psykisk og fysisk helse ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Han ser fram til å få mer forskning og fakta på bordet om måltider:

– Det er gjort mye forskning på overvekt, underernæring, barn og eldre, men samlet sett er det ett område som er i startfasen: Måltider og helse.

– Hva vet vi så langt?

– Den store variasjonen i når og hva vi spiser, er spennende. Folk kan venne seg til å spise på de mest utrolige måter. Men i Norge holder vi veldig fast ved måltidstradisjonene. Den største endringen vår er nok innføringen av mellommåltider, særlig det mellom lunsj og middag.

Les også: Derfor føler du deg alltid trøtt, og nei: Det har ikke med søvn å gjøre

Alenespising

Med en økende andel aleneboende i befolkning er det behov for å se på effekten av å spise mye alene, som det ikke er forsket nok på. Klepp henviser til en studie for Norden, minus Island, som gir en indeks for sunn spising:

– Studien viser at enslige spiser mer usunt og oftere ute enn andre gjør. Dette er spesielt tydelig i Sverige og Finland.

Knut-Inge Klepp ved Folkehelseinstituttet (FHI) snakker tirsdag om måltidets betydning for helsen totalt – både psykisk og fysisk. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Betydningen av å spise sammen verdsettes i Norden:

– Helt fra barnehage- og skolealder bruker man måltid som arena for å skape sosial trivsel. Det tror jeg er veldig viktig senere også, som fellesskap rundt måltid på arbeidsplasser og ved institusjoner, særlig med så mange som kanskje ikke har andre måltider sammen med noen, sier Klepp.

Les også: Norske bestselger-rødviner er fulle av sukker

Middag med far

Forskningen tyder også på ekteskap har godt av at begge foreldre, sammen, spiser middag med barna. Økonomiprofessor Mari Rege ved Universitetet i Stavanger fant for noen år siden at fars deltakelse reduserte risiko for skilsmisse:

– Vi var spesielt nysgjerrige på om ekteskap, hvor far deltok mer i det praktiske omsorgsarbeidet, varte lenger enn ekteskap hvor far tok liten eller ingen del i dette arbeidet. Vi var overrasket når vi fant at fars tid i det praktiske omsorgsarbeidet ikke så ut til å spille noe rolle for ekteskapet, og heller ikke fars tid i lek med barnet. Den eneste tiden sammen med barnet som spilte noen rolle for ekteskapet, var fars tid til å spise middag sammen med barna og mor, og uten TV, sier Rege.

Les også: Så sunt er egentlig makrell i tomat