Super-Mario svinger renteslegga
Den europeiske sentralbanksjefen Mario Draghi, med kallenavnet Super-Mario, tar i bruk storslegga når han nå senker styringsrenten til rekordlave null prosent. Men om kuttet vil virke og bidra til økonomisk vekst og høyere inflasjon, gjenstår å se.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Draghi er bekymret over utviklingen i eurosonen. Riktig nok er det vekst, men den er for lav. Inflasjonen er så nær null som den kan komme, noe som heller ikke er et sunnhetstegn. Derfor kuttet Draghi torsdag styringsrenten fra 0,05 prosent til rekordlave 0 prosent. Rentenivået skal forbli lavt over en lengre periode. Draghi antyder sågar at renten kan bli kuttet enda mer, altså til minusrente.
ESB satte også ned innskuddsrenten til minus 0,4 prosent. Den var fra før på minus 0,3 prosent. Kuttet med 0,1 prosentpoeng var ventet og betyr at det blir dyrere for bankene å sette penger på konto i sentralbanken fra én dag til den neste. Draghis poeng med det er at penger skal brukes, ikke gjemmes bort, og dermed få fart i den europeiske økonomien igjen.
Les også: Fortsatt tro på rentekutt neste uke
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenObligasjoner og utlån
Men det var ikke bare rentenivået som ble slått enda lavere ned av Draghis storslegge. Han kunngjorde torsdag at ESB øker intensiteten i kjøp av obligasjoner, for å bidra til å øke pengemengden i økonomien. Omfanget på obligasjonskjøpene skal økes fra 60 milliarder euro til 80 milliarder euro i måneden. Kjøpene skal dessuten fra nå av omfatte selskapsobligasjoner.
I tillegg skal Draghi gjennomføre en ny runde med «pengetrykking», sentralbankens såkalt målrettede langsiktige refinansieringsoperasjon (TLTRO), som går ut på å tilby lån med løpetid på fire år til bankene, som igjen kan gi lån til små- og mellomstore bedrifter, som utgjør ryggraden i eurosonens økonomi. Bankene har tidligere blitt kritisert for ikke å gi nok lån til bedriftene. ESB håper fireårige lån med rekordlav rente til bankene vil øke utlånsveksten, som Draghi om taler som «fortsatt for lav».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Les også: Lavere minusrente og mer pengetrykking i eurosonen
Dårligere utsikter
På en pressekonferanse torsdag sa Draghi at sentralbanken senker sine anslag for inflasjon til 0,1 prosent for inneværende år, ned fra forrige anslag på 1 prosent. Han ser for seg en inflasjon på 1,3 prosent neste år i stedet for tidligere prognoser på 1,6 prosent, og i 2018 tror han inflasjonen vil ligge på 1,6 prosent.
Han senker også anslagene for vekst i eurosonen, fra 1,7 prosent til 1,4 prosent inneværende år. Neste år anslår han en vekst på 1,7 prosent, ned fra 1,9, og i 2018 viser prognosen fra ESB en vekst på 1,8 prosent.
Les også: Hva om det ble negativ rente?
Positiv reaksjon
Så langt har ikke ESBs rentesenkninger og pengetrykking hatt den ønskede effekten, og det er mulig at opptrappingen nå får uønskede bieffekter. Flere analytikere har advart om at markedene kan miste tiltroen til ESB og andre sentralbankers virkemidler hvis de ikke fungerer som planlagt.
Artikkelen fortsetter under annonsenDraghi håper derfor at torsdagens rentekutt, og åpning for ytterligere kutt i tiden som kommer, skal få økonomien på rett kjøl igjen.
Foreløpig ser det ut til at markedet lar seg begeistre. Mens det var ventet at innskuddsrenten i ESB skulle kuttes, kom beslutningen om å senke styringsrenten mer overraskende på markedet.
Tiltakene som Draghi presenterte torsdag ettermiddag førte umiddelbart til at euroen svekket seg 1 prosent mot dollar. Samtidig steg aksjekursene på mange europeiske børser. Målet med rentesenkningen og «pengetrykkingen» er å heve inflasjonen og få fart på økonomien i eurosonen.
