Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det blir nesten som å være alkoholiker. Du er desperat, hungeren etter noe søtt river og sliter i kroppen. Du leter huset rundt etter bare en liten bit av ett eller annet – en liten sjokoladebit, eller, for å være ærlig, en stor sjokolade!
Men finner du ikke det, tar du gjerne til takke med nesten hva som helst, bare det smaker søtt.
Noen av oss har søtsug, andre ikke. Men for de som har det, blir livet ofte en kamp mot vekten. Spiser du en sjokolade hver dag, blir det fort kilo av det.
Hva er det som skaper denne sterke trangen til noe søtt – og hva kan vi spise for å dempe den?
Les også: Vil at nordmenn skal spise insekter
(Saken fortsetter under)
– Det er flere grunner til at mange ofte opplever søtsug, sier lege og kostholdsekspert Fedon Lindberg.
– Du kan få det av å spise mye mat med raske karbohydrater (brus, godteri, fint brød, poteter, cornflakes, ris med mer). Denne maten får blodsukkeret til å stige fort. Da må kroppen produsere store mengder insulin for å dempe det, siden høyt blodsukker har flere skadelige virkninger både for vekten og helsa.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenEn av insulinvirkningene i hjernen er at den øker utskillelsen av hormonet serotonin og dopamin, som gir en lykkefølelse. Men det varer ikke lenge. På grunn av det høye insulinet faller blodsukkeret raskt et par timer senere. Dette blodsukkerfallet utløser sultfølelse og søtsug og styrer oss til nærmeste kiosk eller bensinstasjon på jakt etter noe som kan øke blodsukkeret raskt igjen og gi lindring. Så begynner en ny sirkel med dette, noe som etter hvert kan føre til avhengighet av raske karbohydrater for å opprettholde et noenlunde normalt blodsukker.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Du kan gå ned én kilo i uka med god mat
Måten søtsug oppstår på, har altså med serotonin og dopamin å gjøre. Det er signalstoffer i hjernen som regulerer blant annet humøret, søvn, reduserer smerte og matlyst og virker beroligende. De gir nærmest en lettere form for rus. En kombinasjon av raske karbohydrater som sukker, mel og fett, for eksempel i sjokolade og wienerbrød, gjør at ekstra store mengder av disse stoffene blir utskilt.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Noen mennesker har færre setoronin- eller dopaminreseptorer (mottakere) i hjernen enn andre. De har behov for mer mat som utskiller disse stoffene og gir belønning og demper uro, for eksempel sjokolade, sier dr. Lindberg.
Da kan jo noen av oss faktisk si at vi slettes ikke har liten viljestyrke når vi gumler i oss is og kaker: Vi har en kjemisk ubalanse i hjernen.
Men det hjelper jo dessverre ikke på søtsuget.
Holder du ut en uke, er mye gjort, mener den svenske ernæringsfysiologen Fredrik Paulún.
Les også: Klimaendringer kan true smaken og fargen på vin og mat
(Saken fortsetter under)
– Søtsug synes å plage noen mer enn andre, sier lege og kostholdsekspert Berit Nordstrand.
– Noen kan lett la være å spise søtt, mens andre sliter og opplever stadige nederlag når de ikke klarer å holde seg unna søtsakene.
Artikkelen fortsetter under annonsenlikhet med Fedon Lindberg peker også Berit på sammenhengen mellom sukkerinntak, svingende blodsukker og søtsug.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Svingende blodsukker utløser søtsug, mens stabile blodsukkernivå fjerner lysten på søtt.
Omdanning av sukkeret til energi inne i cellene forbruker også både B-vitaminer og mineraler (for eksempel krom). Mangel på disse næringsstoffene kan forårsake eller forsterke både fysiske og psykiske plager.
Les også: Trendforsker tror vi går mot enklere mat
Fedons råd:
(Saken fortsetter under)
Berits råd:
Sjekk om du får i deg nok proteiner med denne kalkulatoren.
Les også: Gjør søndagsmiddagen til ukas høydepunkt
Fedons forslag:
(Saken fortsetter under)
Berits forslag:
Les også:
Inneholder nesten fem sukkerbiter
Noen av oss er født med dårligere viljestyrke enn andre
Artikkelen ble opprinnelig publisert på Klikk.no
