EU-debatt i Munchmuseet:Matlary: – Folkeretten er et gudssubstitutt i Norge

Det var noe av temaet da en europapolitisk debatt samlet full sal i Munchmuseet onsdag kveld.

Idehistoriker Kjetil Jakobsen fra Universitetet i Nord i Bodø slo an tonen. Han kunne fortelle at internasjonalt samarbeid siden 1919 har gjort at krig mellom stater etter den tid er blitt en sjeldenhet.

– I mitt innledningsforedrag var det et hovedpoeng å minne om at kosmopolitismen har oppnådd viktige resultater siden gjennombruddet med Versaillestraktaten i 1919. Vi har faktisk fått evig fred i Immanuel Kants forstand. Med evig fred mente Kant imidlertid ikke et evigvarende fravær av krig, presiserer Jakobsen etter at artikkelen ble publisert.

Les Jakobsens foredrag her.

Forskeren brukte uansett påstanden til å hevde at nasjonalstatene ikke har noen løsning, og delte opp folk i to kategorier:

Kosmopolitter, kontra dem som vil bygge murer. «Murbyggerne», som ikke ble levnet mye ære, er dem som motsetter seg utviklingen i retning mer overnasjonalitet i EU.

Les også: Norske forskere: – EU er ikke demokratisk

Gudegitt folkerett en myte?

Janne Haaland Matlary, professor i internasjonal politikk på Universitet i Oslo, gikk ikke med på forestillingen om at internasjonalt samarbeid har forhindret kriger, og at overnasjonalitet er et entydig gode.

– Når vi snakker om nasjonal suverenitet i dag, snakker vi om makt til å bestemme ting innad i et land, versus internasjonale konvensjoner, sa Matlary.

– Hovedpoenget er å erkjenne at juss, inkludert fortolkning av konvensjoner, ikke er en eksakt vitenskap, sa hun og spissformulerte:

– Folkeretten er et gudssubstitutt i Norge.

Matlary understreker at folkerett er forhandlet makt og realpolitikk.

– Selvfølgelig er jussen viktig. Putin snakker jo bare om folkerett. Det er viktig for både Putin og Obama å si at folkeretten er på deres side, sier hun.

Men Matlary mener at folkeretten ikke har objektive svar.

– Juristene tolker til og med menneskerettigheter dynamisk ut fra politisk utvikling. Hvor er da grensen mellom jus og politikk? spør hun.

Les også: Migrasjonsforsker Joakim Ruist vil heller ha flyktningekvoter enn flyktningekonvensjon

– EUs tre kriser bør ikke gi nasjonalstater

Uansett er kontinentet - og verden - altså i trøbbel. Hvorfor?

Arrangørene, Munchmuseet som i samarbeid med revisjons-, rådgivnings- og advokatfirmaet Deloitte Norge arrangerer møteserien «Waterfront Ideas», hadde også invitert direktør Ulf Sverdrup i Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Sverdrup har én forklaring på hvorfor tilliten til både EU og til medlemslandene er synkende i disse vanskelige tidene.

– Det er spenning mellom integrasjonen som svekker nasjonalstatene, samtidig som man ikke får reell integrasjon.

Altså at nasjonalstatene er svekket på grunn av overføring av myndighet til EU, uten at EU på overnasjonalt plan fungerer godt nok.

– EU er ikke udemokratisk. Problemet er at EU er for demokratisk. Ett eller to land kan stoppe beslutninger, sa Sverdrup og oppsummerte:

– EU har en beslutningskrise, en gjennomføringskrise og en tillitskrise.

Men NUPI-direktøren tror ikke alternativet til EU nå, er nasjonalstaten.

Les også: – EU kan bestemme hvor mange flyktninger hvert land skal ta inn

Også greske venstreorienterte vil ha overnasjonalitet

– Janne Haaland Matlary tar feil, sa Paal J. Frisvold, partner og daglig leder av Geelmuyden Kiese Brussel, og forhenværende leder av Europabevegelsen i debatten.

Han bruker klima og luftforurensningen i Oslo som eksempel på ting som ikke kan løses nasjonalt, men krever overnasjonale løsninger.

– OECD, FN ikke har gjennomføringsevne. EFTA-domstolen dømte Norge for ikke gjennomføre luftkvalitetsdirektivet. Det bare lo de av i rådhuset i Oslo. En EU-domstol har anledning til å ilegge bøter og straffe. De har et domstolssystem som sørger for at dommer blir etterlevet. Det har ikke vi med EFTA-domstolen, sa Frisvold om mangelen på overnasjonal makt over Norge.

Han viser til bevegelsen DiEM25 som den venstreorienterte greske politikeren Yanis Varoufakis stiftet i Berlin tirsdag kveld.

– Varoufakis ønsker å demokratisere, og da var ikke løsningen å gå tilbake til nasjonalstaten, men å få mer overnasjonalitet, som felles skatteordninger for multinasjonale selskaper, påpekte Frisvold.

Les også: – Vil du fortsatt ha euro i Norge, Erna Solberg?

– EU fungerer ikke i sikkerhetskrise

Professor Janne Haaland Matlary ser den urolige sikkerhetspolitiske situasjonen som grunn til synkende tillit overfor EU.

– EUs makt har ikke vært fysisk. EU har holdt på med å deregulere. NATO har stått for den sikkerhetspolitiske garantien. Det er når vi får sikkerhetsproblematikken som migrasjonskrisa, at vi ser at EU ikke fungerer. I krisetider som nå, er det den nasjonalstatens prosess som bestemmer.

– Det er når det er stille, at EUs avreguleringer fungerer, mener Matlary.

Nå må nasjonalstatene gjøre jobben med grensekontroll. Men det er ikke de som bygger murer, versus globallistene. Kontroll med yttergrensene er en del av Schengen- og Dublinavtalene, understreker hun.

Matlary slår fast at globaliseringen og EUs indre marked, som Norge er del av gjennom EØS-avtalen, har favorisert kapitaleierne.

– En investor kan gå globalt. Arbeidskraften kan neppe gjøre det. Nå får fattige migranter lavstatusjobber som mange i nasjonalstatene vil ha. Vi har jo nå rekordhøy arbeidsløshet, sier Matlary.

Artikkelen er oppdatert med presisering fra Kjetil Jakobsen