Langvarig utmattelse er det viktigste symptomet på ME (kronisk utmattelsessyndrom). Men også en rekke andre lidelser, fysiske og psykiske, har utmattelse som symptom. Og per i dag finnes det ingen sikker måte å stille en ME-diagnose. I dag gjøres det ved å kartlegge pasientens sykehistorie og symptombilde, samt å utelukke andre mulige diagnoser.

I en ny studie utført ved Haukeland universitetssykehus har forskerne sett på diagnoser og funn etter utredning for ME. Til sammen 365 pasienter der det var mistanke om ME var inkludert i studien.

Alle fikk fysisk og psykisk helse utredet grundig i en standard utredning som ble innført på nevrologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus i 2012.

Resultatene, som er publisert i Tidsskriftet for Den norske legeforening, viser at av 365 var det 48 pasienter som fikk diagnosen ME. Bare to tilfeller av alvorlig somatisk sykdom som ikke var kjent fra før, ble avdekket.

Hele 169 pasienter (46 prosent) hadde en diagnose innen psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser, hovedsakelig angst- og depresjonslidelser. Dette var den klart største diagnosegruppen.

Hovedforfatter av studien Jone Furlund Owe, er spesialist i nevrologi og overlege ved Haukeland universitetssykehus. Han håper studien vil belyse hvor viktig det er å fange opp pasienter som har andre lidelser, før de henvises til en ME-utredning i spesialisthelsetjenesten, som har lang ventetid.

– Det er viktig å fange opp de pasientene som går med andre lidelser som det finnes behandling for, før man går i ME-sporet. Hvis man ikke tenker i de baner i det hele tatt, risikerer man å ta vekk behandlingsmuligheter for noen pasienter, sier Owe til ABC Nyheter.

– Dette er unge mennesker, jenter og gutter, i en sårbar fase av livet, som ikke bør gå glipp av behandling som er tilgjengelig for dem. De kan raskere få hjelp for sin angst og depresjon dersom man plukker opp dette tidligere. Selv om slike plager er moderate til lette, kan de gi betydelige symptomer som smerter og utmattelse, som kan bli bedre med riktig behandling, fortsetter han.

Les også: – Kampen for å bli trodd kan gjøre ME-syke enda sykere

– Psykiatrisk vurdering kunne blitt gjort tidligere

Overlegen forklarer at ME foreløpig er en eksklusjonsdiagnose, man må altså utelukke at det er andre årsaker til symptomene. Diagnosen kan ikke stilles på bakgrunn av såkalte biomarkører.

Det er fastlegen som er ansvarlig for å starte utredning, der det foreligger mistanke om ME. Owe og kollegene konkluderer med at den somatiske utredningen i primærhelsetjenesten var svært god, men at den målrettede psykiatriske vurderingen av mulig ME-diagnose ikke var tilstrekkelig.

– Når det gjaldt den somatiske utredningen var det få pasienter vi fant noe ekstra på. Men ut fra våre resultater ser det ut som en psykiatrisk vurdering kunne blitt gjort tidligere, enten av fastlegen eller privatpraktiserende psykiater eller psykolog, før man begynte å tenke i ME-sporet, eller i det minste samtidig, sier Owe.

Les også: – Tretthet og slapphet kan ha veldig mange årsaker

Overlege ved Rikshospitalet OUS og leder av Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME, Ingrid B. Helland, mener den ferske studien er god og at resultatene er interessante.

– Studien får frem det som har vært vår erfaring, men som det ikke er tall på, at pasientene godt utredet somatisk før de kommer til oss, men ikke så godt psykososialt. Det mener jeg er svært viktig før man stiller en ME-diagnose, sier hun til ABC Nyheter.

– Det er viktig at pasientene ikke får en feilaktig CFS/ME-diagnose og dermed går glipp av behandling eller tiltak som kunne hjelpe dem til å bli bedre, fortsetter Helland.

Bare to med ME hadde psykisk diagnose i tillegg

Overlege Owe forklarer at hos noen av pasientene i studien som hadde en psykisk diagnose, var den kjent fra tidligere.

– De var henvist til oss fordi man var usikker på om denne lidelsen kunne forklare plagene. I andre tilfeller ble vi overrasket over at de hadde så uttalte symptomer på angst eller depresjon uten at det hadde blitt diagnostisert.

– Bare to av de 48 som fikk en ME-diagnose, hadde også en tilleggsdiagnose innenfor psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser, sier Owe.

Dette står noe i kontrast til andre undersøkelser som viser at angst- og depresjon er vanlig hos ME-pasienter, skriver forskerne i Tidsskriftet.

– Det er vanskelig å se helt bort fra de psykiske problemene som gir symptomer og si at det må være noe annet som forklarer disse plagene. Det er problematisk, sier Owe.

– Det jeg tenker når jeg ser tallene, er at vi har fulgt kriteriene nokså strengt. Der vi har funnet andre diagnoser som kan forklare utmattelsessymptomene, mener vi ME-diagnosen ikke er aktuell. I og med at ME er en diagnose som ikke kan stilles sikkert ved hjelp av biomarkører, er det vanskelig for oss å si at utmattelsen skyldes noe annet enn angsten eller depresjonen som ligger åpenbart foran oss, forklarer han.

I tillegg er det slik at behandling av angst og depresjon er annerledes enn behandlingen av ME uten angst og depresjon.

– Dette er unge mennesker som har mye problemer i livet sitt, de får et funksjonsfall og opplever at livet står på hold, så det er viktig å fange opp disse problemene tidligere, sier overlege Jone Furlund Owe ved Haukeland Universitetssykehus til ABC Nyheter.

Les også: NAV: - Om du føler deg trøtt og slapp, skal du likevel gå på