I 2013 var hun med på å få Norge med i TISA:Mette Nord med kraftig varsku mot Norges hemmelige TISA-forhandlinger

– Jeg er bekymret for det som kan skje på offentlig sektor som følge av en internasjonal TISA-avtale om liberalisering av tjenester.

Det sier Mette Nord til ABC Nyheter under en dagskonferanse om den omstridte TISA-avtalen som skal gi friere handel med tjenester (se faktaboks til høyre), som drøyt 50 land forhandler om bak lukkede dører.

– En slik avtale kan, som også kommunesektorens organisasjon KS har reist bekymring om, gå utover det lokale handlingsrommet og arbeidstakerrettigheter, og gi multinasjonale investorer rett til å saksøke stater, fortsetter Nord.

– Problemet er at TISA-forhandlingene foregår i hemmelighet. Det vi får vite, skjer gjennom lekkasjer. Og når vi spør regjeringen om det vi får vite, nekter de å kommentere fordi det er lekkasjer, sa Nord til de frammøtte i Fagforbundets lokaler i Oslo.

Les også: Advarer mot å tro på Brendes og Hansens forsikringer

Av hensyn til norsk shipping

– Spørsmålet er om dette vil påvirke muligheten til å treffe politiske beslutninger om helse, arbeidsmiljø og annet. Noen av de store multinasjonale bruker muskler ved å trekke i tvil lands evne til å fatte beslutninger til beste for befolkningens helse, fortsatte Nord onsdag.

– Du var jo statssekretæren til statsminister Jens Stoltenberg da den rødgrønne regjeringen i 2013 vedtok å bli med på TISA-forhandlingene. Syns du TISA har forandret karakter siden den gang?

– Ja, fordi det som da skjedde, var at man etter stillstanden i Verdens handelsroganisasjon WTO, hadde behov for å sikre norske maritime næringer. Det var utgangspunktet for Stoltenberg-næringa. Nå ser vi plutselig at dette får en helt annen karakter enn da vi gikk inn, sier Nord.

– Også den gangen hadde TISA-forhandlingene en langt videre dagsorden enn maritime næringer?

– Jo, men vi vedtok bare å bli med i forhandlingene. Vi rakk ikke å sluttføre Norges utangsposisjoner for hva vi ville være med på. De er blitt utformet av den etterfølgende regjeringen, svarer Nord.

Les også: Torsdag undertegnes TPP-avtale for 36 prosent av verdens BNP

– Derfor forlot Uruguay TISA-forhandlingene

Hun presiserer at Fagforbundet slett ikke er uenig i behovet for handelsavtaler eller reguleringer for et internasjonalt marked.

– Men forhandlinger må være åpne og sikre en balanse – så det ikke blir slik at «the winner takes it all».

Konferansen fikk høre erfaringene fra ett av landene som deltok i TISA-forhandlingene, Uruguay, men som faktisk har forlatt dem.

Fagforeningslederen Fernando Gambera og den sosialistiske parlamentarikeren Roberto Chiazzaro var sentrale i å få snudd flertallet i parlamentet, slik at Uruguay 5. september 2015 besluttet å trekke seg.

De beskrev et Uruguay der langt mer virksomhet er under statlig kontroll, langt mindre er liberalisert enn Norge har blitt. Det betyr at TISA ville gitt dem enda større forandringer. Chiazzaro har likevel en advarsel som også gjelder Norge:

– En TISA-avtale er ensbetydende med å pantsette framtida. Avtalen er slik utformet at du må sette opp en liste over hvilke tjenester du ønsker å unnta. Det betyr at alt nytt som vi ikke kjenner i framtida, automatisk blir del av liberaliseringen i TISA og ikke kan unntas, sa han.

Les også: EU-kommissær vil opprette egen TTIP-domstol

Hele Europas kommunesektor er uroet

Onsdag fikk forsamlingen også høre lederen for kommunesektorens Brussel-kontor, Åse Erdal, fortelle om uroen som rir KS og interesseorganisasjonene for europeiske kommuner, om hva som kan skje med en TISA-avtale på plass.

– Kommunal sektor i EU og Europa anerkjenner behovet for internasjonale avtaler, men understreker at EU også er et verdifellesskap. De peker på at lukkede forhandlinger fører til frykt og usikkerhet. Krav om innsyn i forhandlingene går som en rød tråd gjennom alle uttalelsene, forteller hun.

Les også: Karin Andersen (SV) krever svar om kommunenes TISA-bekymring

Mette Nords taushets-paradoks

– Bør Norge følge Uruguays eksempel og trekke seg fra TISA-forhandlingene, Mette Nord?

– Punkt nr. 1 er å få åpenhet om konsekvensene. Så får vi ta beslutningen når vi ser hele virkningen dette får for Norge. Så langt ser det ut til at man overlater mye styring til finansmarkedene, svarer Fagforbundets leder.

– Er det et paradoks at nettopp mangelen på åpenhet gjør at Fagforbundet ikke kan konkludere med å si nei takk?

– Man kan ikke konkludere verken i den ene eller andre retningen. Men hemmeligholdet øker skepsisen, sier Nord.

– Jeg ser at kommunenes interresseorganisasjoner, LO og partier legger inn klare forutsetninger for en TISA-avtale. Problemet er at vi ikke har en åpenhet om spørsmålene. Dermed kan man ikke si om mennskerettigheter, forbrukernes og arbeidstakernes interesser blir ivaretatt.

– Det ender med en fasttømret tekst som man bare kan si ja eller nei til, med frys og skralle: Du kan ikke gå tilbake på liberalisering, bare liberalisere mer, sier Mette Nord.

TISA-konferansen onsdag viser hvor bred uroen for virkningen er i fagbevegelsen. Den var et samarbeid mellom 18 fagforbund: Fagforbundet, Sykepleierforbundet, El & I, LO Kommune, NTL, Fellesorganisasjonen, MFO, Postkom, Utdanningsforbundet, Parat, Skolenes landsforbund, Delta, Handel og Kontor, Transportarbeiderforbundet, Norsk Cockpitforbund, Norsk Jernbaneforbund, YTF og Fellesforbundet.