FN mener Russland ikke er et trygt land for retur

Statsminister Erna Solberg (H) sa onsdag at hun var trygg på at å sende asylsøkere tilbake til Russland uten å realitetsbehandle søknadene, var innenfor internasjonale avtaler.
Statsminister Erna Solberg (H) sa onsdag at hun var trygg på at å sende asylsøkere tilbake til Russland uten å realitetsbehandle søknadene, var innenfor internasjonale avtaler.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Russland er ikke et trygt land å bli returnert til for en asylsøker, mener FNs høykommissær for flyktninger.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Uttalelsen bryter med vurderingen som statsminister Erna Solberg (H) kom med under spørretimen i Stortinget onsdag denne uken. Der sa Solberg at hun er trygg på at returer til Russland uten realitetsbehandling, er innenfor internasjonale avtaler.

Vincent Cochetel, europasjefen til FNs høykommissær for flyktninger (UNCHR), mener det ikke er så enkelt:

– Asylinstituttet fungerer ikke i Russland, det har store svakheter. De har betydelige problemer med å håndtere mennesker som faktisk trenger beskyttelse. Vi er ganske enkelt ikke enig i at man kan anse Russland som et trygt land for personer som trenger beskyttelse, sier Cochetel til NTB.

Les også: Buss-retur av asylsøkere kan bli en varig ordning

Brudd på konvensjon

I løpet av høsten i fjor syklet over 5.500 asylsøkere til Norge fra Russland over Storskog i Finnmark.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Profilen til mange av disse tilsier at de har behov for beskyttelse. De kommer fra land som produserer asylsøkere, med utstrakt brudd på menneskerettighetene, sier Cochetel.

UNHCR mener at utsendelse som begrunnes med at en asylsøker ikke har papirene i orden, bryter med FNs flyktningkonvensjon av 1951.

Les også: Politiet samler inn sykler for å sende asylsøkere tilbake over Storskog

Håndterbart antall

Høykommissærens europasjef mener norske politikere må tenke gjennom hvilke ord de bruker i debatten om asyl og innvandring. Han sier han forstår behovet for å signalisere en streng linje, men føyer til:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi snakker om 31.000 i fjor. Ikke alle er flyktninger. Dette er et håndterbart antall for et land som Norge. Det er veldig langt unna situasjonen i et land som Libanon, der en av tre er flyktning. Norge er i stand til å håndtere denne utfordringen. Så la oss bruke retorikk som ikke bryter med den humanitære linjen Norge alltid har stått for. For det vil være et uheldig signal til hele resten av verden, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mer menneskesmugling

Høykommissæren er kritisk til regjeringens forslag om å stramme inn på familiegjenforening. Konsekvensene blir økt menneskesmugling og dårligere integrering, mener Cochetel:

– En syrer som kommer til Norge mens kone og barn er etterlatt i Tyrkia eller Libanon, vil slite med å lære norsk og skaffe jobb så lenge han er bekymret for sine nærmeste. En innstramming svekker integreringen. I tillegg vil folk uansett reise. Politikerne har valget mellom regulert familiegjenforening, eller at disse kommer på ulovlig vis, med tilhørende økt menneskesmugling, sier europasjefen til NTB.

Derimot har UNCHR ikke problem med forslaget om å gi unge enslige asylsøkere midlertidig opphold i påvente av en ny behandling ved fylte 18 år.

– Det er viktig ikke å se isolert på denne gruppen. For eksempel kommer det mange unge afghanere som er født i Iran. For disse er gjenforening i Iran muligens en bedre løsning enn å innvilge asyl her, sier Cochetel.