Landbruksopprør i Stjørdal:Stormøte i Stjørdal starter aksjon for ny landbrukspolitikk

VIL UTLØSE LANDBRUKS-ENDRINGER: Svenn Arne Lie (til venstre) og Vegard Vigdenes trakk tidenes største landbruksmøte i Stjørdal, sammen med Per Olaf Lundteigen.
VIL UTLØSE LANDBRUKS-ENDRINGER: Svenn Arne Lie (til venstre) og Vegard Vigdenes trakk tidenes største landbruksmøte i Stjørdal, sammen med Per Olaf Lundteigen.
Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Kan vi forvente at andre skal gi oss en løsning, hvis ikke vi er villig til å stake ut en ny kurs sjøl? Nei! Vi starter arbeidet framover her nå med en landbruksaksjon.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

STJØRDAL (ABC NYHETER): Det sa leder Vegard Vigdenes i Stjørdal og Meråker Bonde- og Småbrukarlag, da han i samarbeid med Hegra sparebank mandag kveld arrangerte det som sies å være historiens største landbruksmøte i Stjørdal.

- Vi er nødt til å arrangere møter i hele landet, og til å invitere folk og organisasjoner som ser næringa utenfra. Vi skal klare å snakke til menigheten, men det er tross alt forbrukerne som har makta over jordbrukspolitikken, sier Vigdenes til ABC Nyheter.

- Møtet her er startskuddet for et arbeid Norsk Bonde- og Småbrukarlag nå forbereder. Men dette er en prosess jeg håper hele landbruket tar del i, sier Vigdenes.

Frammøtet for å høre Vigdenes, forfatter og tidligere landbruksforsker Svenn Arne Lie, og Senterpartiets profilerte stortingsmann og bonde, Per Olaf Lundteigen, tyder på at det kan lykkes:

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Småbrukarlaget lokalt har 115 medlemmer, mens nesten 200 frammøtte benket seg i et fullsatt auditorium i Ole Vig videregående skole i Stjørdal.

Les også: Jon Georg Dale er Frp-politikeren som vil gi bønder et lite glimt av lys

Håper å dra med Bondelaget

Vigdenes og Lie sto hardt på at politikken må endres til å produsere kjøtt og melk mer ut fra korn- og grasproduksjonen i Norge, mindre på importert soya og andre råvarer til kraftfôr.

Det innebærer høyere kornpris, noe som det er stor uenighet om i landbruket.

- Er Bondelaget en alliert eller motstander i aksjonen dere setter i gang for en ny landbrukspolitikk?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Det vil tida vise. Men innad i Bondelaget er det sikkert mange gode krefter. Lokalt her vil jeg gjerne få med andre enn småbrukarlaget.

- Jeg er med i Bondelaget. Men vi er jo i samme båt, vet du, sier en av deltakerne, melkebonde Vidar Kvittem fra Stjørdal til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Rødgrønt ikke nok

Vegard Vigdenes har planer om å få til en aksjonsgruppe lokalt på tvers av organisasjonsgrensene.

Han varsler tre hovedoppgaver for aksjonen:

  1. Belyse hvordan jordbruksavtalen fungerer i dag.
  2. Stortingets rolle.
  3. Komme med forslag til en ny landbrukspolitikk med større satsing på arbeidskraft og areal.

- Etter åtte år med rødgrønn regjering ser vi at uten endring, vil heller ikke en ny regjering hjelpe. Jo, det er forskjell på den regjeringa som sitter nå, men det er på hastigheten, sa Vigdenes til forsamlingen.

- Med rødgrønt tempo blir det 10.000 bruk igjen om 30 år. Antall melkebruk halveres hvert 11. år, illustrerte han.

Les også: Danmark tar 500 millioner fra bistand, gir til kriserammede danske bønder

Sjølforsynt fra Brasil

Svenn Arne Lie, som blant annet er medforfatter av boka “En nasjon av kjøtthuer, ni myter og en løgn om norsk landbrukspoliltikk", uttrykte oppgitthet over lederen av Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes:

- Bartnes sa i fjor at de hadde inngått en avtale med Sylvi Listhaug som er god for bonden og vil gi økt matproduksjon på små og store bruk.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- En av de store mytene i norsk jordbruk er at vi blir mer og mer sjølforsynte. Volumet øker riktignok. Vi produserer mer kylling enn storfe og sau til sammen. Men produksjonen baserer seg mer og mer på kraftfôr i alle kjøttproduksjoner, sa Lie.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Beiteopptaket utgjør ifølge Lie en stadig mindre del av rasjonen til norske melkekyr. Norge har en av de høyeste andelene kraftfôr i melkeproduksjon i Europa. Og stadig mer av råvarene importeres.

- Et jordbruksareal i utlandet på nesten 3 millioner dekar regnes inn i den offisielle statistikken over sjølforsyning. Trekker vi fra den importen, er sjølforsyningen nede på 38 prosent, påpekte Svenn Arne Lie.

robuste.

Les også: – Inntektsstans siden 1978

- Jo mer kjøtt, jo dårligere økonomi

- Både nåværende og forrige landbruksmninister sier at økt produksjon gjør at norske bønder kan leve av det de produserer. Men er det sånn at norske bønder tjener mest de årene de produserer mest? spurte Lie og svarte selv:

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Statistikken viser at volumt ikke gir mer lønnsomhet. Produksjonen av gris er tredoblet, mens verdien er halvert.

Han viste kurvene for produksjon av og inntekter fra storfekjøtt.

- Det året man produserte mest storfekjøtt, var det året du fikk minst for det. Hvorfor hausser alle opp økt produksjon som svaret? kommenterer Lie.

Norske bønder har hatt fallende realinntekter siden 1978. Fra 1990-tallet og fram til i dag, utgjør tilskudd fra staten hele inntekta – i motsetning til det vi hadde før. Og dette skjer i en sektor der produktivitetsveksten har vært på 4-5 prosent hvert år! utbrøt Lie.

- Norske bønder produserer mer og mer, får mindre og mindre igjen og blir mer og mer avhengig av tilskudd, sier Svenn Arne Lie.

Les også: Må kjøre traktor 1800 timer i året - fordi bruket er så stort