Nord-Irland får sin første kvinnelige førsteminister

Arlene Foster blir mandag ny førsteminister i Nord-Irland.
Arlene Foster blir mandag ny førsteminister i Nord-Irland. Foto: Cathal Mcnaughton / Reuters
Artikkelen fortsetter under annonsen

Mandag tar for første gang en kvinne over styringen av Nord-Irland. Arlene Foster (45) etterfølger partifelle Peter Robinson som førsteminister.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Foster ble i desember uten motkandidat valgt til ny leder av Nord-Irlands største parti, unionistpartiet DUP, etter at Robinson trakk seg. 45-åringen ble dermed også den første kvinne som leder partiet.

¬Lederstilen vil nok endre seg, men de fundamentale verdiene i dette partiet vil være de samme, sa Foster etter at hun ble valgt.

Overlevde IRA-angrep

Nord-Irland får nå en førsteminister som opprinnelig var imot Langfredagsavtalen fra 1998, som ligger til grunn for hele fredsprosessen og selvstyret i Nord-Irland. Hun er datter av en protestantisk politimann IRA forsøkte å drepe da Foster var liten jente. Selv ble hun nesten drept da IRA angrep skolebussen hun satt i som 16-åring. Nå skal hun styre sammen med den tidligere IRA-kommandanten Martin McGuinness fra det republikanske partiet Sinn Féin. McGuinness er i dag viseførsteminister i Nord-Irland.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Til BBC sier Foster at hun er klar til å lede en regjering sammen med Sinn Féin. Hun viser til at hun har jobbet sammen med partiet i sin tid som minister i provinsregjeringen. Foster er i dag finansminister og har også i to korte perioder vært fungerende førsteminister.

– The Troubles har satt dype sår i Nord-Irlands historie, vi må ikke la det forme vår framtid. Et framgangsrikt og trygt Nord-Irland er den beste arven vi kan gi til dem som mistet livet i The Troubles, sa Foster i talen til sine partifeller etter at hun ble valgt som leder, skriver The Independent.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Cirka 3.500 mennesker mistet livet i urolighetene i Nord-Irland, som på engelsk blir kalt The Troubles, fra slutten av 1960-tallet og fram til Langfredagsavtalen ble undertegnet i 1998.

Ifølge avtalen skal de største partiene fra hver side sitte i regjering sammen, og det må enighet til om alle avgjørelser. Dette er en krevende øvelse, og provinsregjeringen har da også en rekke ganger de siste årene stått i fare for å kollapse. Men den har vaklet videre, og Nord-Irland har ikke vært styrt direkte fra London siden 2002.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Valg i mai

Statsviterprofessor Richard Wilford ved Queens-universitetet i Belfast sier til NTB at det ligger et stort press på Arlene Foster.

– Hun må forene de ulike fløyene i eget parti. Ved valget i mai må hun forsvare de 38 setene DUP fikk ved forrige valg og hindre at Martin McGuinness blir førsteminister, sier Wilford.

Han sier at det gjenstår å se hvordan samarbeidet med McGuinness kommer til å bli.

¬Hun sier selv at hun ikke har et personlig forhold til noen i Sinn Féin, men hun er forpliktet til å få til et fungerende samarbeid med partiets ledere. Hun har ikke noe valg slik de nordirske institusjonene er skrudd sammen, påpeker Wilford.

Det skal være valg på ny provinsforsamling i Nord-Irland i mai.

¬Det kommer til å bli den virkelige lakmustesten for henne. Skulle Sinn Féin komme ut av valget som det største partiet, vil det bety en brå slutt på hvetebrødsdagene og kan føre til en krise for DUP, sier Wilford. (©NTB)