Er eventyret ute for spansk tyrefekting?

Den første tyrefekter-kampen skal ha funnet sted i år 711 i forbindelse med kroningen av Kong Alfonso III. I dag finnes det rundt 250-300 aktive matadorer i Spania og de dyktigste tyrefekterne er svært godt betalte utøvere som nyter kjendisstatus.

Fremdeles følger millioner av mennesker disse gladiatorpregede kampene mellom okse og menneske, som har sin høysesong fra mai til oktober. Tyrefekting har dype røtter i Spania, men i dag er det stadig flere som mener det ikke er noe annet enn dyremishandling og en ukultur.

Spanske dyrevernsaktivister kaller det en blodssport og jobber intensivt for permanent avskaffelse. «Sporten» er bannlyst i flere byer, blant annet i Barcelona.

Nærmer det seg kroken på døra for tyrefekting?

Les også: Hunden Tuffy ble «kokt» levende og kastet ut fra fjerde etasje

Følger matador-drømmen

17 år gamle Angel Tellez er lidenskapelig opptatt av tyrefekting og er uberørt av protestene som har tiltatt i styrke de siste årene. Flere ganger i uken foretar han den 70 kilometer lange turen fra sitt hjem i Toledo til Madrid der han studerer på Marcial Lalanda, det eldste av Spanias 52 tyrefekterakademier.

– Jeg vokste opp med tyrefekting. Jeg har en onkel som var en banderillero (en assistent som stikker banderillero-stenger inn i oksen, red.anm.), og det var han som oppmuntret meg til å søke til denne skolen.

(Saken fortsetter under bildet)

En elev ved tyrefekter-akademiet Marcial Lalanda øver på å bruke kappen. Studenten veiver med kappen sin og øver på bevegelsene, ofte overfor levende dyr. Foto: Pierre-Philippe MarcouI/AFP

Rafael de Julie, lærer og pensjonert matador, ser på mens enkelte av elevene hans har tatt på seg falske oksehorn og raser mot sine klassekamerater som øver på å bevege seg med kappene sine.

– Alle studentene håper en dag å få innpass i denne sirkelen. Noen kommer så langt unna som Mexico og Colombia, forteller han til nyhetsbyrået AFP.

Les også: Rekord­mange døde under spanske okseløp

Én av hundre

Hver uke tilbringer elevene totalt 20 timer på Marcial Lalanda-akademiet som åpnet i 1976. På skolens område finnes det blant annet inngjerdede okser og en liten tyrefekterarena, og i sin storhetstid på 1990-tallet gikk det over 200 elever her. I dag består klassen av et førtitalls studenter, deriblant to jenter.

– Alle elevene ønsker å bli stjerne. Men av 100 er det bare én som virkelig skinner, og selv da er det ikke sikkert de når toppen, forteller Jose Luis Bote, tidligere matador og en av tre styremedlemmer ved skolen.

Les også: Fire drept etter spanske okseløp

Mange tyrefektere har blitt enten lemlestet for livet eller drept. Foto: Colourbox.com

Tyrene som benyttes er avlet frem med det for øye å skulle delta i ringen.

– Avskaffelse av tyrefekting vil bety utryddelse av en dyrerase som gjennom nøye utvelgelse i flere generasjoner er blitt skapt av mennesket for kamp, sier tidligere elev med Marcial, Julain Lopez, til AFP.

Les også: Mirakel-valp reddet fra dyremishandling

Fra Disney til virkelighet

Historien om tyren Ferdinand som heller vil sitte under treet sitt og lukte på blomstene i stedet for å slåss, er blitt et must på julaften for alle som har vokst opp med Walt Disneys årlige juleshow på svensk fjernsyn.

Ved en misforståelse blir han plukket ut til tyrefekting, men det går ikke slik matadoren hadde håpet. Enden på visa er at Ferdinand fraktes tilbake til treet sitt - der han visstnok sitter den dag i dag og lukter på blomstene.

I den virkelige verden ville nok historien om Ferdinand fått en annen slutt. Matadoren er selve stjernen i ringen og er den som til slutt avliver oksen. Ideelt sett skjer dette ved at sverdet stikkes rett i hjertet på dyret. Men om så ikke skjer, tirres oksen til å bevege seg mot høyre og venstre slik at sverdet river opp lunger, hjerte og andre indre organer før dyret omsider dør av skadene.

Skulle det fremdeles være liv igjen i oksen så retter matadoren et nytt støt mot hjertet med et nytt sverd.

Les også: Eieren teipet igjen hundens munn da den bjeffet

(Artikkelen forsetter under videoklippet)

VIDEO: I 2011 aksjonerte flere hundre demonstranter i Mexico City mot tyrefekting som de mener er en grusom og unødvendig tradisjon.

Synkende oppslutning

Tyrefekting har møtt økende kritikk de siste årene, og andelen spanjoler som er positivt innstilt er synkende. Ifølge leder av det politiske partiet Pacma, Silvia Barquero, er det kun åtte prosent av befolkninger som sier de besøker en arena. De støtter forslag om totalforbud av tyrefekting, okseløp og liknende aktiviteter.

I mai vedtok Rådhuset i Madrid å stanse et tilskudd på 60.000 euro til Marcial Lalanda, som dermed går en usikker fremtid i møte, til tross for enorm støtte i den spanske tyrefektereliten.

– Vi mener kommunebudsjettene ikke bør brukes til å støtte en slik praksis, uttalte Celia Maier, byens visesjef for kultur, til AFP.

Les også: Mishandlet hund fikk drømmedag

(Artikkelen forsetter under bildet)

Den 13. mai 1991 ble Kanariøyene den første regionen i Spania som forbød tyrefektning. Her ses en tyrefekter i aksjon i Madrid. Foto: Colourbox.com

Økonomien har skylden

De siste offisielle tall viser at det ble avviklet 1.868 okserelaterte arrangementer i Spania i 2014. Til sammen tiltrakk de seks millioner tilskuere i et land som består av 47 millioner innbyggere. ANOET, den nasjonale organisasjonen som arrangerer eventer som tyrefekting, forteller at «okse-bransjen» innbringer 3,5 millioner euro årlig.

Tilhengerne hevder de lave tallene ikke skyldes at den offentlige entusiasmen har dalt, men at Spania først i 2014 kom seg ut av fem år med økonomiske nedgangstider.

På Marcial Lalanda står Rafael de Julie og følger nøye med på elevene som trener fremfor ham. Han deler det samme synet.

– Noen arenaer er kanskje bedre ivaretatt enn andre, men oppslutningen vil utvilsomt ta seg opp igjen, er hans konklusjon.

Les også: Amok okse trampet ned publikummere på tribune