VÆR SÅ GOD, ROBERTO: Utenriksminister Børge Brende og stortingsflertallet gir bort et forhandlingskort til WTO-sjef Roberto Azevêdo. Foto: Utenriksdepartementet
Norge mot strømmen foran WTO-toppmøtet 15. til 18. desember:WTO-sjefen: – Intet vedtak om å stoppe eksportsubsidier på landbruksvarer
Medlemslandene i WTO vil ikke forby eksportstøtte til landbrukseksport på det kommende ministermøtet. Men nå skal ett land gjøre det på egenhånd: Norge.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
WTOs langdryge Doha-runde
Startet i 2001: Et ministermøte i Verdens handelsorganisasjon WTO avholdt i Qatars hovedstad Doha i november 2001, vedtok å starte en omfattende forhandlingsrunde om liberalisering av verdenshandelen.
Mange temaer: Denne såkalte Doha-utviklingsrunden omfatter 21 forhandlingstemaer. Mest oppmerksomhet har det vært om landbruksforhandlingene. Dessuten forhandles det om ikke-landbruksvarer (NAMA), tjenester, investeringer, regler og mye annet.
Fastlåst: Forhandlingene har vært fastslåste. I juli 2008 gjorde WTOs generaldirektør Pascal Lamy et nytt forsøk på å få enighet om hovedtrekkene (modaliteter) for to av forhandlingsområdene, landbruk og NAMA (industrivarer inkl. fisk).
Men også dette mini-ministermøtet mislyktes. Et ministermøte i desember 2009 lyktes heller ikke å få til reell bevegelse.
Hva er WTO? Verdens handelsorganisasjon har p.t. 162 stater som medlemmer og har et omfattende, forpliktende regelverk for å begrense handelshindringer. I likhet med EØS-avtalen griper noen av handelsreglene vidt inn i statenes suverenitet til å utforme politikk.
Få dager før ministermøtet i Verdens handelsorganisasjon WTO oppsummerte generaldirektør Roberto Azevêdo situasjonen i forhandlingene.
Budskapet var stusselig for dem som håpet på vedtak om liberalisering av verdenshandelen på WTO-toppmøtet i Nairobi som åpner 15. desember.
Det gjelder også punktet «alle» har vært enige om, men ikke gjennomfører: Sette en stopper for eksportsubsidier på landbruksvarer.
– Så langt har heller ikke samtalene om eksportsubsidier ført til betydelig samstemthet, sa Azevêdo til WTOs hovedråd tirsdag, der alle de 162 medlemslandene møter.
Men ett land har på egenhånd besluttet å avvikle all eksportstøtte på landbruksvarer, og det er Norge. Det vil først og fremst gå utover eksporten av Jarlsbergost til land som Australia og USA.
Bøndene betaler for å eksportere osten til lavere pris for å bli kvitt melk som ikke blir forbrukt i Norge.
Les: Onsdag globaliserte Stortinget vekk 700 norske melkebruk
Ingen tilslutning til u-landskrav
Reglene for handel er ett av 21 store temaer som diskuteres i den nå 14 år lange Doha-forhandlingsrunden i WTO.
Og Roberto Azevêdo gjennomgikk alle de uløste spørsmålene bare innenfor landbruksforhandlingene.
Det er ingen enighet om u-landenes felles krav om å få lov til å beholde en sikkerhetsmekanisme for å verne seg mot dumpingeksport som slår ut deres hjemmemarkeder.
Det er ingen enighet om u-landenes krav om å få beholde offentlige lagre av grunnleggende matvarer til krisesituasjoner.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenOg når det gjelder dumpingeksport:
Det er ingen enighet om å få slutt på dumpingeksport fra USA og andre land av bomull på verdensmarkedet.
Det gir katastrofale følger for fire vestafrikanske land som har bomull som viktigste eksportartikkel og i årevis har tryglet om å forhindre dumping på verdensmarkedet.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes: Uro for at USAs eksport av bomull utløser nød i Afrika
USA og EU beholder, Norge gir bort
Disse spørsmålene og mange andre er oppe til forhandlinger i WTO, der alle må gi og ta.
Norges posisjon hele tiden har vært at Norge og alle land har offensive og defensive interesser. Doha-runden bør munne ut i vedtak som gjør at de positive sidene ved en avtale overskygger de negative.
Når forhandlinger gjenopptas etter ministermøtet i Nairobi, vil Norge - i motsetning til andre - ikke lenger ha eksportstøtte å kaste inn i potten som et offer mot å få andre ting igjen. Den norske eksporten dreier seg om landbruksvarer som ikke konkurrerer med u-land.
Store eksportører som USA og EU som retter seg inn mot u-landenes markeder, vil fortsatt ha sine subsidier igjen som forhandlingskort.
