Norsk spionskip ble beskutt av russisk fregatt

Det norske spionskipet Marjata har vært til konstant irritasjon for Russland siden det la ut på sitt første tokt i Barentshavet i 1995. Det har også forårsaket farlige konfrontasjoner. Foto: B.T. / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det norske spionskipet Marjata ble beskutt av en russisk fregatt da det våren 1999 tok seg inn i et russisk øvingsområde i Barentshavet. Dette valgte Forsvaret å holde skjult.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den dramatiske hendelsen er en av flere som omtales i boken «Spionbasen – Den ukjente historien om CIA og NSA i Norge», skrevet av NRK-journalisten Bård Wormdal.

Norge var på forhånd varslet om den russiske Nordflåtens marineøvelse, men det norske spionskipet satte likevel kursen rett mot et av ildmålene russerne hadde oppgitt.

Først etter gjentatte advarsler over radio og flere raketter med voldsom kraft hadde slått ned like bak akterenden på Marjata, fjernet det norske spionskipet seg fra øvingsområdet. Forsvaret valgte å holde tett om den dramatiske hendelsen.

Les også: Norsk skip snart klar til å lytte på russerne

På oppdrag fra USA

Wormdal forteller i boken om hvordan norske fartøy helt siden 1950-tallet på oppdrag fra amerikansk etterretning har drevet omfattende spionasje mot russiske mål.

Etter først å ha utstyrt norske fiskere med fotoapparat og lytte- og peileutstyr, bygde norsk etterretning i 1955 sitt første spionskip, kamuflert som en fiskeskøyte. De etablerte også et rederi som skalkeskjul.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Sovjetunionen forsto tidlig at fiskeskøyta Eger var ute etter alt annet enn fisk i Barentshavet, og i 1963 ble båten stanset av en russisk minesveiper i internasjonalt farvann utenfor Kolahalvøya og ledsaget helt inn til kai i Vardø.

Les også: Fransk spion beklager senking av Greenpeace-skip

CIA finansierte

Norges første større spionskip ble tatt i bruk tre år senere og døpt Marjata, etter forbokstaven til etterretningsmannen Alf «Mamen» Martens Meyer og hans familiemedlemmer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

CIA finansierte skipet og dekket også halvparten av driftsutgiftene og lønna til mannskapet om bord, noe som viser hvilken vekt USA la på virksomheten i Barentshavet.

Betydningen er neppe mindre i dag, og Norge er nå i ferd med å utruste ett nytt spionskip i nært samarbeid med amerikanerne, det fjerde i rekken og døpt Marjata som sine forgjengere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Konstant irritasjon

De norske spionskipene har i alle år vært til konstant irritasjon for russerne, noe som blant annet har resultert i en rekke protester.

Hvilken kapasitet og hvilke oppgaver det nye Marjata-skipet får, i en region og et klima som nå er mer spent enn på lenge, er en godt bevoktet hemmelighet.

Wormdal stiller i boken spørsmål ved om det kan bli brukt i datakrigføring for å villede russiske fartøy i nord, og om det vil bli brukt som kommandosentral for amerikanske droner av typen Global Hawk.

Les også: Forsvarssjefen anbefaler kutt uansett bevilgning