Debatt om å bytte bort landbruket i forhandlinger med EU:NUPI-direktøren mener EU er mer interessert i norsk fisk enn i norsk landbruk

Det sier direktør Ulf Sverdrup i Norsk utenrikspolitiske institutt, NUPI, til ABC Nyheter.

Han demper nå inntrykket av at NUPI i en fersk bok anbefaler å selge ut norske landbruksinteresser når Norge forhandler om tollfrihet for norsk sjømateksport.

Nylig utløste det stor debatt da NUPI 21. oktober publiserte boka «Interessekonflikter i norsk handelspolitikk», som ble redigert av Sverdrup og seniorforsker Arne Melchior.

«I de siste tiår har det vært politisk vanskelig å koble fisk og landbruk i internasjonale forhandlinger, selv om dette skjedde hyppig tidligere. Det hjemlige politiske styrkeforhold forklarer dette: Sjømatnæringen har vært relativt svak politisk, mens landbruksnæringen har vært sterk.», skrev Ulf Sverdrup i en kronikk i Dagens Næringsliv dagen før boka kom ut.

Han lanserte dermed problemstillingen om et følsomt spørsmål som i flere tiår har ulmet når Norge har forhandlet med EU eller i Verdens handelsorganisasjon WTO:

Kanskje vi kan bli kvitt all toll på vår fiskeeksport hvis vi tilbyr oss å trappe ned tollvernet på landbruksimport?

Forskningsprosjektet som ligger bak boka, er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.

Les også: Ber politikerne vurdere å bytte norsk landbruk mot lavere toll på fisk

– EU vil heller ha fiskefartøy

– Når Norge forhandler med andre land som har viktige eksportinteresser på landbruk, så er Norges konsesjoner på landbruksområdet en viktig del av forhandlingene. Da kan vi få tollettelser på områder der Norge har offensive interesser, sa NUPI-forsker Arne Melchior til ABC Nyheter da boka ble lansert.

Men i et kapitel i boka viser historiker Lise Rye at den aller viktigste sakskoblingen for EU i forhandlinger med Norge, ikke har vært fisk mot landbruk, men fisk mot fisk:

«Det var ikke den manglende norske viljen til å likebehandle fisk og landbruk som avgjorde utfallet av fiskeriforhandlingene. Den mest grunnleggende årsaken til at det norske kravet ikke nådde fram, var Norges motstand mot å koble markedsadgang og ressursadgang.», skriver Rye.

Markedsadgang dreier seg om tollettelser for norsk sjømat, mens ressursadgang vil si at EU-flåten til gjengjeld skulle få del i de norske fiskeressursene. Det kunne skje ved å investere i norske fiskefartøy med kvoterettigheter, noe Norge har satt seg sterkt imot.

Les også: Listhaug og Brende trekker tilbake store, rødgrønne WTO-kutt for bøndene

Hvorfor ikke fisk mot fisk?

– Hvorfor trakk du ikke fram i din kronikk, og du og Melchior i uttalelser til pressen for øvrig, at EU i forhandlinger med Norge først og fremst er opptatt av å få eierskap i norske fiskeressurser mot å senke tollen på sjømat fra Norge, mens dere i stedet fokuserte på landbruk som et område der norske innrømmelser kan lette tollen for sjømateksporten?

– I kronikken skrev jeg at Norge har lyktes med å holde saksområder atskilt. På presentasjonen av boken presenterte også Rye sitt kapitel der dette kom klart frem, svarer Sverdrup.

– Media har overdrevet dette at vi bare legger vekt på koblinger mellom fisk og landbruk, legger han til.

Han forteller at det boken omtaler, er koblinger mellom saksområder generelt i handels-forhandlinger. Blant annet omtaler forfatterne at tollettelser på fisk blir koblet mot størrelsen på EØS-midlene.

– Det å koble saksområder, kan øke mulighetsrommet for en avtale og øke sannsynligheten for at den blir etterlevd, sier Sverdrup.

– I kronikken din fokuserer du på fisk som offensiv interesse for Norge, mot landbruket som defensiv interesse i forhandlinger?

– Grunnen til det, er at dette kan komme i noen av de forhandlingssituasjonene vi står overfor nå, hvis man ønsker bilaterale frihandelsavtaler med land som Japan, USA eller Brasil. Flere av disse kan tenkes å ønske bedre markedsadgang for landbruksvarer i Norge.

– Ikke Japan, vel?

– Nei. Men i en eventuell avtale om TTIP kan økt landbruksimport komme opp.

Les også: – TTIP gjør at Washington vil styre Norge

– EU lite interessert i å koble

– Hva med å sette fisk mot landbruk overfor EU, da?

– I boka sier vi at med den institusjonelle strukturen i EØS, har det ikke vært mye koblinger mellom fisk og landbruk. I EØS er det noe trykk i retning mer koordinering, svarer NUPI-sjefen.

Ifølge ham viser boka at trykket ikke er veldig sterkt og mindre enn man kunne forvente.

– Så fra EU er det ikke særlig trykk på å lette landbruksimporten mot å få tollettelser for norsk fisk?

– Nei, EØS-avtalens oppbygging og inndeling regulerer forhandlingene. Og dette demper trolig trykke på å koble saksområder.

Sverdrup mener det forholder seg helt annerledes for Sveits, som ikke automatisk overtar EUs nye lovverk, men har mange bilaterale avtaler som letter handelen mellom EU og Sveits.

– For Sveits er alle områder koblet sammen, og trykket for å koble er større der, sier han.

– Hvis Norge ønsker å koble forhandlingsområder, må det mest trolig komme fra norsk side, legger Sverdrup til.

Betalt av fiske-fond

Forskningsprosjektet var finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond, der både havbruksnæringen og fiskerne er med. Havbruksnæringen er utelukkende interessert i tollettelser, mens fiskerinæringen for alt i verden ikke vil slippe til utlendinger som eiere av fiskekvoter.

– I hvilken grad påvirket det valget av problemstillingen sjømat mot landbruk, framfor fisk mot fisk?

– Det har ikke påvirket konklusjonene. Prosjektet handler heller ikke om sjømat mot landbruk, men om koblinger mellom ulike saksområder i norsk handelspolitikk. Landbruk og sjømat er en av flere koblinger vi behandler.

– Nesten alle spørsmålene som har kommet i kjølvannet av boka, dreide seg om fisk kontra landbruk. Kan det skyldes at du selv reiste den problemstillingen i den første offentlige omtalen av boka, nemlig din kronikk i Dagens Næringsliv 20. oktober?

– Nei, det tror jeg ikke. Det var neppe så mange som leste den. At debatten er blitt slik, henger vel snarere sammen med at fisk og landbruk er to temaer som ofte er omstridt i norsk handelspolitikk.

– Det er heller ikke sånn at dersom man ønsker noe mer liberalisering på sjømat, så må man gi opp hele landbruket i Norge, sier Ulf Sverdrup.

– Det kan jo virke sånn når ett av kapitlene omtaler at landbruket innebærer et velferdstap på 40 milliarder kroner årlig for det norske samfunnet?

– Her har det vært en debatt i noen medier om produktiviteten i landbruket. Medredaktør Arne Melchior har i ulike innlegg utdypet argumentene. Du får høre nærmere med Ivar Gaasland, som har skrevet det kapitelet, svarer Sverdrup.

Les også: Tar doktorgrad på bondedød

Ser gjerne på EU-investeringer i fisk

Norge har tillatt en formidabel økning i EUs eksport av landbruksvarer til Norge de siste årene, men ikke beveget seg på EU-investeringer i fiskeressurser.

– Er det uaktuelt for NUPI å reise forslag om å tilby EU oppkjøp av norske fiskefartøyer med kvote mot å få tollfritak på eksport av sjømat?

– Dette prosjektet er nå avsluttet. Men eierskap i norsk næringsliv er et viktig spørsmål og vi vil gjerne arbeide mer med spørsmål om inngående og utgående investeringer, slår Ulf Sverdrup fast.