OECD kritiserer norske bistandskutt

Den norske regjeringen legger opp til å bruke 7,3 milliarder fra bistandsbudsjettet på flyktningene som nå kommer til Norge.

Det er en veldig omlegging av tradisjonell norsk bistandspolitikk. Nå reagerer lederen av OECDs bistandskomité, norske Erik Solheim.

«Et svik mot de fattigste»

Det var under nettopp Solheims tid som bistandsminister at det norske bistandsbudsjettet satte verdensrekord da det oversteg 1 prosent av landets bruttonasjonalinntekt (BNI).

Norge skal bruke nesten 21 prosent av bistandsbudsjettet til flyktninger i Norge det første året. Hva er din reaksjon til at man velger å bruke bistandsmidler på denne måten?

– Vi blander oss selvsagt ikke inn i den lokale debatten i noe land. Det er anledning til å ta av bistandsmidler i henhold til regelverket for å motta flyktninger det første året, sier Erik Solheim til ABC Nyheter, og fortsetter:

– Men vi mener ikke at det er klokt at land gjør det - og hvis man gjør det, så er det klokt å gjøre det i så liten skala som mulig.

– Selvfølgelig vil dette få vesentlige konsekvenser for FN og for de fattigste landene, og særlig i Afrika, noe som over tid vil føre til mer fattigdom og mer konflikt – og mer press på Europas grenser fra land som er mye fattigere enn oss.

I den norske debatten så har det blitt brukt uttrykk som at dette er «et svik mot de fattigste», kan du si deg enig i det?

– Jeg vil ikke karakterisere. Vi vil bare gi råd. Og vårt entydige råd er å holde oppe og over tid økte bistanden til de aller fattigste, hvis ikke blir det flere konflikter, mer sult, mindre utdanning og flere som dør av sykdommer, sier Solheim.

Les også: Russisk konsul om asylstrømme: – Norge er altfor snille

– Skyter oss selv i foten

Komitélederen mener en slik utvikling vil føre til mer press på Europas grenser.

– Så det er fare for at vi skyter oss selv i foten ved at fattigdomsgapet mellom Europa og Afrika øker eller opprettholdes, forklarer han.

Du har antydet at dere vil jobbe for å endre regelverket?

– Det er bare noe medlemmene kan bestemme, men det er selvsagt noe vi vil se på siden mange henvender seg til oss om det. Hvorvidt det er mulig å endre dette midt i denne krisen, det kan bare framtiden vise, men regelverket ble laget på en tid hvor dette var et lite spørsmål. I 2013 var gjennomsnittlig andel av det som ble brukt på bistandsbudsjettene til hjemlig mottak av flyktninger 3,7 prosent. Det høyeste noe land hadde var 14 prosent.

Les også: UDI sendte 53 asylsøkere på 30 mil lang drosjetur

– Det er klart at hvis vi skulle få mye høyere nivåer og mye høyere konsekvenser, så må vi se på regelverket på nytt.

Norge skal etter anslagene ta imot 33.000 flyktninger og asylsøkere til neste år, er det ikke naturlig at man bruke bistandsmidler på denne måten?

– Jeg vil ikke blande meg inn i den norske debatten, men konsekvensen er selvfølgelig at det blir mindre penger til FN som kan føre til mindre evne til å løse konflikter i verden, og mindre penger til verdens fattige som fører til økt fattigdom og flere mennesker som over tid dør. Men selvsagt også at presset på Europa øker.

Les også: Ny ukerekord for asylsøkere til Norge

Bør Solberg lytte til Merkel?

Solheim mener vi er i en helt ny situasjon når det gjelder presset på Europa.

– Veldig mange mennesker er ikke så fattige at de ikke har råd til å skaffe seg billetter eller på annen måte å komme seg til Europa, sier han og fortsetter.

– Det er vel innarbeidede reiseruter og andre måter å komme seg til Europa på, og nesten alle mennesker - selv i fattige land - vil ha mobiltelefon de nærmeste årene, og på mobil kan du ta ned all informasjon om verden og momentant se forskjellen i levestandard. Det er mye mer kunnskap der ute, mange flere er i stand til å reise til Europa og det er mye lettere å komme til Europa.

Solheim mener disse faktorene tilsier at presset på Europa vil være veldig høyt i årene som kommer, og at det derfor blir viktig å bidra til at forskjellene i levestandard blir mindre slik at færre ønsker å dra.

Les også: Brende kritisk til bistandskutt - nå får han kjeft for det samme

– Jeg vil også nevne at land som Tyskland og Storbritannia er på et vesentlig lavere nivå på bistand enn de nordiske landene, men de har bestemt til ikke å bruke av bistanden til hjemlig flyktningmottak eller å regne det inn i sine bistandsbudsjetter.

– Det har selvsagt stor betydning, fordi selv om Tyskland er mindre i prosent er de store i absolutte beløp – og Storbritannia er jo store både i prosent og absolutte tall.

Så du vil anbefale Erna Solberg å lytte til Merkel på dette området?

– Norge og Tyskland er i veldig forskjellige situasjoner fordi Norge gir mer enn Tyskland i utgangspunktet, men det er veldig viktig for oss at de har tatt denne beslutningen.

Les også:

– Norske bistandskutt kan ramme millioner av verdens fattige

Solberg: – Å stenge grensen til Russland blir for lettvint

Regjeringen vil kutte i trygd og pensjoner til flyktninger