Nora Brockstedt: 1923 - 2015Noravinden har stilnet

De eldste generasjoner vil huske og nynne gjenkjennende til «En liten pike i lave sko», «Augustin» og ikke minst den udødelige «Tango for to». Disse tre kan trygt plasseres i norske singelsuksessers skattkiste.

Helt fra hun vant en talentkonkurranse på Jordal Amfi i 1942 og debuterte på Chat Noir i 1943, hadde hun en nærmest uavbrutt karriere – og ingen har vel hatt så mange slagersuksesser som Nora.

På 1950-tallet nådde hun ut til det ganske land gjennom radioen, og det store publikum ble på fornavn med henne. Fra 1950 til 1954 var hun også medlem i sangkvintetten The Monn Keys.

Bakgrunn: Nora Brockstedt er død

Nora Brockstedt og Alf Prøysen tar en «Tango for to» i 1957. Foto: Aage Storløkken (Aktuell/ NTB scanpix)

Prøysen-jenta

Den veldig populære «Tango for to» (1957) som hun hadde like stor suksess med på norsk, svensk og islandsk, innledet et langt og fruktbart samarbeid med Alf Prøysen og Bjarne Amdahl. De skrev mer enn 20 sanger til henne. «Klara på Dal» og «Mari du bedåre» er de mest kjente fra 50-tallet. Høydepunktet i dette samarbeidet ble musikalen «Hu Dagmar» fra 1963 med «Slipsteinsvæilsen»

Nora var selv veldig glad i «Slipsteinsvæilsen».

– Teksten er så sterk, så dyp. Om de vakre blomstene på enga som blir meid ned når bare «ljåen er kvass nok». Og melodien til Bjarne Amdahl er skjønn. Jeg er også veldig glad i «Blåklokkevikua». «Blåklokkevikua, midt i æilt det grå. Som je lengte mot deg ...» mimret hun i et intervju med Dagbladet for noen år siden.

Les også: Inger Lise Rypdal: – Hun kommer til å bli savnet

Nora Brockstedt ble i 2013 innlemmet i Rockheims Hall of Fame i Trondheim sammen med Lillebjørn Nilsen og Anne Grete Preus. Foto: Ned Alley (NTB scanpix)

Nora var Prøysen-jenta fremfor noen. På Prøysens egen dialekt ga hun ut tre album med hans sanger, og det er også Prøysen-viser på de fleste av hennes andre utgivelser.

Ellers hadde hun i siste halvdel av 50-tallet slagere som «Det som skjer, det skjer» og «Er du gla' i meg ennå, Karl Johan?»

I mange år var hovedbasen i Sverige, og i 1960 utvidet hun sitt skandinaviske publikum gjennom TV-serien Slagerparaden og den fine fjerdeplassen i Melodi Grand Prix med «Voi, Voi» (se videoklipp nederst i saken).

Les også: Widvey: – En sentral skikkelse i norsk musikkliv

På vei mot jazzen

Etter at pop'en slo igjennom på midten av 1960-tallet gikk Nora Brockstedt inn i en roligere periode. I 1974 mottok hun Spellemannprisens hederspris, og året etter kom to barneplater «Nora i Egnerland» og «På blåbærtur i Prøysen-land».

Artisten Nora Brockstedt deltok i finalen i Melodi Grand Prix i Royal Albert Hall i London med sangen «Voi-Voi» og endte på en 4. plass. Her Brockstedt foran startlisten. Foto: NTB scanpix

I 80-årene turnerte hun flittig for Rikskonsertene og sørget for at stemmen ble kjent for en ny generasjon. Mot slutten av 80-årene var hun igjen en av NRKs hyppigst spilte artister. Det resulterte i hennes første CD «Hilsen Nora» (1990), en lavmælt samling jazzballader og viser med norske og svenske tekster.

I 1993 feiret hun 70-årsdagen med en ny Prøysen-CD og i 1995 50-årsjubileum som artist med den dobbelte «Tango for to» – et tverrsnitt av hele hennes karriere.

80-årsdagen ble markert med å spille inn en ren jazz-CD i eget navn – en drøm hun hadde båret på lenge. Jazzen var et viktig sidespor i hennes musikalske karriere helt fra begynnelsen. Det ble ikke minst markert med albumet hun ga ut da hun fylte 85 år 20. januar 2008: «Nora – for swingende!

I 2013 ble hun offisielt innlemmet i Rockheims Hall of Fame i Trondheim sammen med artistene Anne Grete Preus og Lillebjørn Nilsen.

Les også: Grunnleggeren av Dissimilis er død

Se Nora fremføre Melodi Grand Prix-bidraget «Voi Voi», som hun representerte Norge med i melodifestivalen i London i 1960:

Artikkelen oppdateres...