Strengere regler skal få asylsøkere til å droppe Norge

Finansminister Siv Jensen (FrP) (t.v.) og statsminister Erna Solberg (H) foreslår en rekke innstramminger for å gjøre Norge mindre attraktivt for asylsøkere.
Finansminister Siv Jensen (FrP) (t.v.) og statsminister Erna Solberg (H) foreslår en rekke innstramminger for å gjøre Norge mindre attraktivt for asylsøkere. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen kutter i en mengde ytelser for å gjøre Norge mindre attraktivt for asylsøkere. Frp-leder Siv Jensen håper på Stortingets støtte når samtalene om et asylforlik innledes mandag.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi må iverksette tiltak som begrenser tilstrømmingen av asylsøkere framover. Men signalet om at vi strammer inn, er viktig nok i seg selv, sier Jensen til NTB.

Regjeringens tillegg til statsbudsjettet om flyktninger inneholder en mengde innstrammingstiltak som Høyre og Frp nå håper de andre partiene vil stille seg bak.

Mandag møtes de parlamentariske lederne til sonderinger om et mulig forlik.

– Dette vil bli svært krevende samtaler, med det utgangspunktet som nå ligger fra regjeringen, men vi vil arbeide konstruktivt, sier KrF-leder Knut Arild Hareide til Dagsavisen.

Les også: Regjeringen alene om bistandskutt

Stønadskutt

Regjeringen går inn for å kutte den generelle støtten til asylsøkere med 20 prosent. For barnefamilier og enslige mindreårige kuttes støtten med 10 prosent.

– Vi kan ikke være rausere i Norge enn de er i land vi sammenligner oss med, sier Jensen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Grepet innebærer at en asylsøker på et mottak med fri kost vil få «lommepengene» redusert fra 940 til 750 kroner i måneden.

– Mennesker som søker seg til en bedre tilværelse i Norge får tak over hodet og mat. Da er de grunnleggende behovene dekket, sier Frp-lederen.

I tillegg til kuttene i den generelle ytelsen til asylsøkere, åpner regjeringen for å kreve en viss botid i Norge for utbetaling av kontantstøtte og andre ytelser. Det samme vil kunne gjelde skatteklasse 2, som gir høyere personfradrag dersom en av ektefellene har lav eller ingen inntekt.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Flyktninger tvinger regjeringen til skatterevers

Flyktningfordeler

Frp-lederen erkjenner at mange av dem som nå søker asyl i Norge, vil få status som flyktninger. Det gir rett til medlemskap i folketrygden samt økonomisk sosialhjelp fra kommunen.

Men nå åpner regjeringen for en mengde innstramminger i det som beskrives som «flyktningfordeler». Dermed kan det bli kutt i pensjoner, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og overgangsstønad. Det kan også bli aktuelt med innstramminger i retten til dagpenger, sykepenger, pleiepenger, omsorgspenger og yrkesskadedekning for dem med midlertidig arbeidstillatelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Å begrense retten til sosialhjelp er også noe regjeringen vil utrede framover.

Les også: Partiene innleder samtaler om asylforlik

Midlertidig opphold

Raskere retur av asylsøkere som ikke har beskyttelsesbehov samt 48-timers hurtigprosedyrer for asylsøkere fra land som etter Utlendingsdirektoratets mening overholder menneskerettighetene, er andre tiltak regjeringen foreslår.

Å gjennomføre returer til Eritrea, er en annen prioritert oppgave.

– Regjeringen vil gå i dialog med eritreiske myndigheter for å få forsikringer om at det kan gjennomføres returer uten fare for forfølgelse eller umenneskelig behandling, heter det i tillegget til statsbudsjettet som ble lagt fram fredag.

Der foreslås det også strengere regler for familiegjenforening samt 24-årsregel for familieetablering. Skjerpet underholdskrav er blant det som vurderes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Regjeringen vil også sette en strek over regelen som automatisk gir opphold til asylsøkere som ikke i løpet av 15 måneder har fått svar på sin søknad.

Krav om økt botid fra tre år til fem år for permanent oppholdstillatelse skal etter planen tre i kraft til våren, samtidig som regjeringen utreder andre former for midlertidig beskyttelse uten rett til varig opphold i Norge.