Flyktningkrisen:Norske Tina (26) er rystet over politiets brutalitet

I Kroatia møtte Tina Marie Asphaug igjen irakiske Samir Dinash som hun hjalp en måned tidligere på den greske øya Lesvos. Se videoen Tina filmet av politiets behandling av flyktningene.
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Barn blir trampet ihjel i folkehavet, mens politiet slår og sparker uskyldige flyktninger, sier norske Tina Marie Asphaug som mener flyktningsituasjonen er helt ute av kontroll i Serbia og Kroatia. 

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

26-åringen fra Trondheim har nettopp kommet hjem etter å ha drevet frivillig hjelpearbeid på grensen mellom Kroatia og Serbia. Hun er grunnlegger av hjelpeorganisasjonen Amadia, og i september var hun frivillig på den greske øya Lesvos.

– Jeg møtte en dame på grensen til kroatisk side, som bar babyen sin i bæresele på magen som var død, men hun ønsket en grav å gå til. Forholdet er umenneskelig, slik det er nå flykter de fra krig til krig, sier Asphaug.

Ifølge Asphaug er det mange barn som går alene i leirene, redde og desperate. Foto: PRIVAT
Ifølge Asphaug er det mange barn som går alene i leirene, redde og desperate. Foto: PRIVAT

Informasjonsbehov

– Det er ofte barn som går helt alene, splittet fra familiene sine. Det er 12-13 år gamle barn som har reist fra landet sitt fordi de er redde for å bli kalt inn i millitæret.

26-åringen fant sin oppgave ved å gå rundt og snakke med flyktningene i transittleiren i Opatovac på kroatisk side, hvor mangelen på informasjon er stor.

– Jeg prøvde å gjenforene mennesker, roe de ned. Det var annerledes enn det jeg hadde sett for meg. Behovet for informasjon er enormt. Flyktningene får ikke informasjon om hvor bussen går fra, hvor lenge de skal være i transittleir.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Journalister som prøver å dokumentere hendelser, eller frivillige som tar bilder blir truet med arrestasjon og slått.

– Journalistene får ikke dekke hendelsene av politiet. Journalistene blir kastet ut fra leirene, og dokumentasjon på kamera og minnekort blir kastet.

Les også: Norske Usman (23): – Barn på fluk tar sine egne liv

Søppel og gjørme preger flyktningleieren. Foto: PRIVAT
Søppel og gjørme preger flyktningleieren. Foto: PRIVAT

Politivold og motarbeidelse

26-åringen synes brutaliteten og menneskerettighetsbruddene fra politiet var det verste.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– De splitter familiene, og tyr til vold. Det er mennesker som er sultne, slitne og redde, også blir de møtt med hat.

Asphaug forteller politiet har gått til angrep på store flyktninggrupper som har samlet seg for å stille spørsmål.

– Flyktningene vil høre hva som skjer videre, også svarer politiet med tåregass og vannkanon.

Selv har Asphaug få kjenne politiets brutalitet på kroppen.

– På grensen var det en som prøvde å få kontakt med meg på sitt eget språk. Jeg reagerte med å løfte barnet hans ut av folkehavet, da fikk jeg et batongslag i nakken. Det hele gikk veldig fort, men det er klart man blir redd.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Politiet motarbeider de frivillige. Noen snakker engelsk og er hyggelige, men flertallet er lei og tyr til vold, sier 26-åringen.

Politiet er brutale mot flyktningene, melder Tina Marie Asphaug som nettopp har kommet hjem. Foto: PRIVAT
Politiet er brutale mot flyktningene, melder Tina Marie Asphaug som nettopp har kommet hjem. Foto: PRIVAT

Da hun forsøkte og ta bildet av kaoset ble hun truet med arrestasjon.

Les også: Druknet gutt på stranden ryster verden

– Vi må samarbeide

– Europa er i en humanitær krise, vi trenger samarbeid på tvers av landegrenser og mellom organisasjoner. Det er bare å innse at vi ikke klarer alt alene.

Asphaug mener vi er vitne til et folkemord, og at myndighetene nå må innse at det kreves samarbeid på tvers av landegrenser og organisasjoner.

– Det er rystende hvordan kommunikasjonen svikter, mens dødstallene stiger. Og dødstallene blir ikke rapporter. Myndighetene i Serbia og Krotatia er ikke i stand til å håndtere dette.

– De som dør blir skadet fordi de trampes ned av desperate mennesker i kø. Så bæres de bort, blir brent. Pass og dokumentasjon brennes, uten varsel til resten av familien.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg har sett flyktninger ligge langs veiene, de blir ryddet opp, men ikke identifisert - i leirene brennes de opp for faren for sykdomsspredning.

I november skal hun tilbake til Balkan. Nå prøver hun å skaffe seg et inntrykk av hvordan de best kan hjelpe.

– Flyktningene flukter fra krig til krig, sier Asphaug. Foto: PRIVAT
– Flyktningene flukter fra krig til krig, sier Asphaug. Foto: PRIVAT

– Det er så omfattende. Det er vanskelig å komme med noen klær og utstyr, prøve å gjenforene familier. Det er omfanget som slår meg, hvor enormt mange det her gjelder.

Hun mener fraværet av de store organisasjonene er skremmende.

–Det er en ny situasjon, de store organisasjonene må ta hodet ut av jorda og si at de trenger hjelp. På kroatisk side er Røde kors og UNICEF, men de har sine arbeidsmetoder som andre ikke får bryte inn i. Selv om de var for få ønsket de ikke hjelp. Vi fikk lov til å dele ut pledd fra UNICEF.

Les også: Terje driver landets største utstyrslager for flyktninger

Forholdene i grenseområdene i Serbia og Kroatia er kummerlige for flyktningene. Foto: PRIVAT
Forholdene i grenseområdene i Serbia og Kroatia er kummerlige for flyktningene. Foto: PRIVAT