EU-toppmøtet 15. oktober om flyktningkrisen:EU stryker Tyrkia med hårene, skjerper grensekontroll og utsendelse av flyktninger

Det var noe av utfallet av EU-toppmøtet som ble avsluttet natt til fredag, et toppmøte som blir kritisert for ikke å ha oppnådd nok for å takle de store flyktningstrømmene og fordeling av byrdene.

Ett viktig signal fra stats- og regjeringssjefene i EU, gikk til Tyrkia.

Tyrkerne skal nå strykes med hårene for å stagge flyktningpresset på EU - og dermed Norge, som er en del av EUs Schengen-, Dublin- og Frontexavtaler.

Disse avtalene gjør at alle mennesker kan bevege seg fritt uten pass blant alle landene som er med i Schengen-samarbeidet. Så har disse landene felles yttergrenser å vokte.

Les også: Ungarn stenger grensen til Kroatia fra midnatt

EU-lederne gikk også inn for å gjøre det de tidligere har kritisert Ungarn for, nemlig å styrke kontrollen med Schengenlandenes felles yttergrenser og å gi fellesorganet Frontex videre mandater og sterkere bemanning.

Det har ført til uro blant svenske politikere, rapporterer Europaportalen.se.

Toppmøtet vedtok også en sak det er mye debatt om i Norge - å få til raskere og mer effektiv utsendelse av grunnløse asylsøkere.

Les også: EU diskuterer asylretur

Kritisk Tyrkia-rapport satt på vent

For å få bukt med flyktningstrømmen, har EU blitt enig med Tyrkia om en felles handlingsplan.

Tyrkias ønske om visumfri adgang til EU er ett av midlene EU vil bruke der for å få Tyrkia til å stramme inn på flyktningstrømmen til EU.

Forhandlingene så langt har antydet at visumfriheten kan innføres fra 2017 av. Nå snakkes det om 2016, forutsatt en positiv utvikling ved bekymringsverdige sider av tyrkisk politikk.

I det siste har Erdogan-styret i Tyrkia fengslet journalister, angrepet kurdere og utviklet seg i mer autoritær retning. Men en kritisk rapport om Tyrkia som EU-kommisjonen planla å offentliggjøre i disse dager, har blitt utsatt som følge av utsiktene til at millioner av syriske flyktninger kan strømme til EU, skriver euobserver.com.

I og med at Norge er med i EUs Schengenavtale, må Norge følge de til enhver tid gjeldende visumreglene som EU fastsetter.

Les også: – 260 PKK-medlemmer drept i tyrkiske luftangrep

Ett formål: Bremse flyktningbølgen

– En vellykket gjennomføring av en felles handlingsplan mellom Tyrkia og EU vil «bidra til å aksellerere oppfyllelsen av veikartet mot visum-liberalisering», heter det i slutterklæringen fra i natt.

I sin avslutningstale etter toppmøtet oppsummerte EU-president Donald Tusk den intense møtevirksomheten med tyrkiske ledere i Brussel, Ankara og New York de siste par ukene:

– De har vært viet til ett formål: Å bremse migrasjonsbølgene som går via Tyrkia til EU, sa Tusk.

Tusk gjorde klart at opphevelsen av visumplikt og de andre løftene fra EU avhenger av at Tyrkia gjør sin del av jobben i tiden som kommer.

Les også: SSB-tall: 20.000 syriske flyktninger vil koste hver av oss 53 øre dagen

Penger og EU-medlemskap

EU-medlemskapet Tyrkia ønsker seg, fikk de mer løselige løfter om.

Men tyrkisk innlemmelse i EU skal ikke skje som følge av en politisk bestikkelse, sier regjeringspartiet AKP etter at EU søker hjelp fra Tyrkia for å bremse flyktningstrømmen, melder NTB.

AKP-talsmann Omer Celik understreker at det ikke er inngått noen avtale ned EU men at forhandlingene fortsatt pågår.

I samtalene med EU har tyrkerne også forlangt et bidrag på 3 milliarder euro (28 milliarder kroner) til å håndtere flyktningene.

Det er tre ganger så mye som EU-kommisjonen la opp til i en handlingsplan for samarbeid med Tyrkia om å demme opp for flyktningstrømmen til EU, offentliggjort så sent som 6. oktober.

Medlemslandene motsatte seg ikke kravet om 3 milliarder, men tallfestet det heller ikke konkret i sitt vedtak, skriver euobserver.com.

– Tyrkia har fått en masse, EU ingenting, kritiserer imidlertid Dansk Folkepartis Søren Espersen ifølge Politiken.

Dansk Folkeparti ønsker seg full kontroll med Schengenlandenes yttergrenser. Men ifølge Espersen gjør avtalen med Tyrkia at grensene fortsatt vil være vidåpne.

Les også: Frontex har telleproblemer ved grensene

– Dublin er død. Leve Dublin!

Forut for toppmøtet 15. oktober hadde EU vedtatt å styrke samarbeidet om Dublin-avtalen, som Norge også er med i. Den regulerer asylsøkeres rettigheter i Schengen-landene, og sier at asylsøknadene skal behandles i det første Schengen-landet asylsøkerne kommer til.

Dublinavtalen har brutt sammen idet hundretusener av asylsøkere fra mange land har kommet til blant annet Hellas og Italia, som ikke har hatt kapasitet til å behandle asylsøkernes saker.

«Dublin er død. Leve Dublin!», skriver generalsekretæren i organisasjonen for europeiske føderalister, Union of European Federalists, Paolo Vacca, om resultatet av EU-toppmøtet.

– For et par uker siden forpliktet lederne av medlemslandene seg til å etablere sentra i de sterkest berørte frontlinjestatene for å støtte forvaltningen av flyktninger, med både EU-krefter og et system for å omplassere byrden med mottak. Det så ut som fremgang, men ikke en omfattende løsning, i måten Unionen håndterer strømmen av asylsøkere og migranter på, skriver Vacca og legger til:

– Konklusjonen fra gårsdagens møte vedkjenner seg ikke engang denne lille fremgangen. I stedet for å bevege seg fremad, ble mesteparten av tiden brukt på å prøve å overbevise motvillige regjeringen til å holde seg til det som ble oppnådd for få uker siden.

Les også: Tyrkia har brukt 62 milliarder kroner på flyktningene

Les mer på EUs sider om hvordan man skal takle migrasjonspresset (ekstern lenke, dansk).